Redigerer Gunnerusbiblioteket (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:NTNU UB Knudtzon-salen 1.jpg|miniatyr|[[Knudtzonsalen]] i Gunnerusbiblioteket {{byline|Nils Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ansatte i 1768 en [[bibliotekar]], [[Peter Daniel Baade]] for å ta vare på og formidle selskapets boksamlinger, Dette regnes i dag som bibliotekets grunnleggelse. Baades opphold ble kortvarig. Etter bare en måned ble han kalt til å bli sogneprest på [[Sjælland]]. Selskapets fungerende bibliotekar ble derfor Selskabets stifter og preses, [[Johan Ernst Gunnerus|Gunnerus]], helt til hans død i 1773. Biblioteket holdt i disse årene til i Gunnerus' hjem i [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]]. Biblioteket ble bygd opp ved at nye medlemmer i DKNVS måtte gi 10 riksdaler eller forære biblioteket bøker til en verdi av minst dette beløpet. 

Også [[testament]]ariske gaver var med på å bygge opp biblioteket, blant annet fra [[Gerhard Schøning]] og [[Christopher Hammer]]. I starten var biblioteket et forskningsbibliotek for medlemmene av DKNVS, men etter hvert også for vanlige borgere. Frem til 1874 ble det satset på allmennvitenskapelig litteratur, men etter en gjennomgang av selskapet virksomhet i 1874, ble litteratur innen [[botanikk]], [[zoologi]], [[arkeologi]] og [[historie]] prioritert. Bibliotekets historie er nært knyttet til museet, i dag [[NTNU Vitenskapsmuseet]]. Begge gikk inn i [[Universitetet i Trondheim]] i 1968. Fellesbiblioteket for Det Kongelige Videnskabers Selskab, Museet og [[Norges lærerhøgskole]] ble opprettet i 1974.

En del av [[Sigrid Undset]]s boksamling gikk ved hennes død i 1949 til Gunnerusbiblioteket som testamentarisk gave. Gaven har sin hovedtyngde i norrøne originaltekster og middelaldertekster, folkeminne og folkloristikk i videste forstand, og topografisk litteratur. I alt over 800 verker (1282 enkeltbind).