Redigerer Gunnerius Tollefsen (avsnitt)

== Misjonær og språkforsker ==
Sammen med sin hustru [[Oddbjørg Tollefsen|Oddbjørg]] (f. Oddbjørg Frang), virket Tollefsen i daværende [[Den demokratiske republikken Kongo|Belgisk Kongo]] (Den demokratiske republikken Kongo). Belgisk Kongo hadde da ikke noen [[protestantisme|protestantisk]] kristen virksomhet. Ekteparet fikk ingen barn sammen, men mens de var i Kongo, tok de til seg en gutt, [[Emanuel Minos]]. Han var blant de aller første adoptivbarn i Norge og ble senere en kjent forfatter og forkynner.

I [[1921]] var han, sammen med flere andre norske og svenske pinsemisjonærer, med å ta ut et nytt misjonsfelt i landet. De møtte motstand fra den etablerte [[katolske kirke]], fra lokale [[høvding]]er og fra [[fedredyrkere]], den rådende [[religion]]en i landet. [[Kolonimyndighet]]en gav dem først lov å starte virksomhet i [[Sibatwa]], et fjellområde nord for [[Tanganikasjøen]]. Etter seks måneder forlot de sted da befolkningen var svært fiendtlig innstilt ovenfor misjonærene.  Svenske og norske misjonærer ble enige om at det beste var å skille lag.  

Etter noen flere mislykkede forsøk klarte til sist, de norske misjonærene å etablere en misjonsstasjon i landet til [[Basihi folket]]. De fikk et myrområde i [[Kaziba]] og her startet de sitt arbeidet i [[1922]].  Et av de store problemene var [[Malariamygg]]en, og av samme grunn var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsebevegelsen i Kongo, [[CELPA]], driver misjonsarbeid i alle Kongos elleve provinser. 

Gunnerius Tollefsen var i Kongo i flere år. Gunnerius Tollefsen har skrevet flere bøker, blant annet faglige bøker om språket i Kongo.