Redigerer Gunnar Bratlie (avsnitt)

== Biografi ==
Allerede som tolvåring begynte Gunnar Bratlie å arbeide i et reklamebyrå. Han var tegner, og svært produktiv. De tre første årene tegnet han over 300 kinoplakater og en rekke vindusdekorasjoner. Han flyttet til Oslo i 1937.

I 1939 ble Gunnar Bratlie ansatt i [[Norsk Ukeblad]], der han fikk sitt gjennombrudd som illustrasjonskunstner. Han illustrerte en rekke forsider for ukebladet i perioden 1939–1967.{{Trenger referanse}} Vel 160 forsider er registrert av samlere.{{Trenger referanse}}

En forside han tegnet til Norsk Ukeblad i [[1943]] har gått over i historiebøkene, og kostet ham dyrt personlig. Illustrasjonen forestiller en mann og en gutt på skøyteisen. Den voksne mannen, som har klare likhetstrekk med [[Adolf Hitler]], blant annet med den samme barten som den tyske diktatoren, holder en sint liten gutt under armene for å hindre at gutten faller omkull. I bakgrunnen står det en vakker ung pike og ler av de to. Tyske sensurmyndigheter gjennomskuet at tegningen karikerte forholdet mellom Adolf Hitler og [[Vidkun Quisling]]. Tegningen førte til at ukebladet ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og både ukebladets redaktør [[Ernst Gervin]] og tegneren Bratlie ble satt i tysk fangenskap på [[Grini fangeleir|Grini]]. Gerwin ble løslatt etter tre måneder, men Bratlie ble sittende i tysk fangenskap helt frem til frigjøringen i mai 1945.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0a0623016e0a38ab717b8937bdf73c87?page=3|tittel=Då smilet kosta fridomen|besøksdato=2020-10-21|forfattere=|dato=1982-02-17|side=4|verk=Firda Folkeblad|forlag=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|sitat=}}</ref> Der var Bratlie medlem av [[Grinikvartetten]].{{Trenger referanse}}

I 1945 kom boken «Skisser i smug» på [[Gyldendal Norsk Forlag]] etter at Bratlie hadde sittet 2 år på Grini.<ref name=":0" /> I 1980 ga han ut boken ''Det har vi'' på [[Grøndahl Forlag]]. I boken forteller Bratlie om oppholdet på Grini.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401036|tittel=Gunnar Bratlie: Det har vi. Griniskisser (Grøndahl, 1980)|besøksdato=2020-10-21|forfattere=|dato=|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> I 1994, fire år etter at Bratlie var død, donerte familien hans mange av hans originale tegninger fra Grini til [[Forsvarsmuseet]], som holdt en stor utstilling med disse arbeidene.{{Trenger referanse}} Kopier av skissene er også utstilt på [[Grini-museet]] i [[Bærum]]. ''Skisser i smug'' ble utgitt i ny utvidet utgave på Museumsforlaget i 2018.<ref name=":0" /> Tolv originale Grini-tegninger er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.{{Trenger referanse}} Noen finnes også i privat eie.

Familien bodde på 1970-tallet i «Elvengaarden» på [[Røros]], hvor Gunnar Bratlie hadde sitt grafikkverksted og galleri. Han arbeidet i de fleste teknikker, herunder grafikk, akvarell og oljemaling, med motiver fra Bergstaden og [[Johan Falkberget]]s forfatterskap. Bratlie gjorde alle grafiske trykk selv. Et par år var han også tegnelærer på yrkesskolen på Røros.

Fra [[1968]] til [[1982]] arbeidet han som designer for [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] hvor han tegnet «Juleplatteserien»<ref name=":0" /> og julekrus, samt morsdag- og farsdagplatter og -krus. Han var også tegner for [[Bondebladet (tidsskrift)|Bondebladet]] i 34 år.<ref name=":0" /> 

Etter ti år på Røros flyttet Bratlie tilbake til Fredrikstad i 1982. Der bodde han først et par år i Skippergata på Vaterland. Så flyttet han til Ove Ramms gate nær Hovedbibioteket. I [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]] hadde han sitt eget galleri, Galleri Sala’mi, og atelier og grafikkverksted i [[Donkejongården]]. 

Bratlie redigerte, utformet og tegnet gjennom flere år julehefter for Norges Bondelag og Landsforeningen mot Kreft.  

I 1957 vant Bratlie konkurransen om byflagget/ festflagget ved åpningen av broa over Glomma i Fredrikstad.

i 1967 tegnet han logoen og symbolet for Fredrikstad 400 år (1567-1967).

Bratlie har illustrert tre bind av ''Fredrikstad Bys Historie.

For [[Knut Aune Kunstforlag AS]] (nå: Aune Forlag AS) stod han bak flere hundre forskjellige motiver som ble brukt på julekort. Hans jule- og nissekort er samlerobjekter blant postkortsamlere.

De første postkortene tegnet av Gunnar Bratlie ble utgitt i [[1942]]. Postkortene ble i starten utgitt på forlagene [[N.W.Damm & Søn]], [[Oppi forlag]], [[A/S Kortforlaget]] og Knut Aune Kunstforlag AS. Fra [[1952]] ble postkort tegnet av Bratlie utgitt på Knut Aune Kunstforlag AS og kortene hans ble etter dette bare utgitt på dette forlaget. De siste kortene, som kom i perioden [[1979]]&ndash;[[1981]], ble signert med «Tretten». Bratlie signerte alltid sine tegninger med en «B» (en B på skrå mot høyre, med en prikk og strek under. Signaturen kunne også se ut som et 13-tall. Ikke tilfeldig da det er tretten bokstaver i hans navn). Hans postkortproduksjon var meget omfattende og rundt 350 forskjellige motiver er registret. Flere har i tillegg blitt utgitt med forskjellige kortnummer.

Bratlies kort var ofte julekort med klassisk innhold og han ga kortene ofte tidstypiske detaljer og snert. Hans stil var lett og variert, noen ganger lett stilisert. Der [[julenisse|nisser]] var motivet var de alltid i humoristiske og komiske situasjoner. 

Nye kort og motiver har blitt trykket opp i små opplag i privat regi i årene 2013–2018. 

I boken "Norske bokomslag 1880-1980", (Det Norske Samlaget 1986) skriver Einar Økland:

''"Fra slutten av 30-årene til inn i 60-årene var Gunnar Bratlie en formidabel leverandør av populære illustrasjoner til det norske folk. Han tegnet en mengde fargerike og realistiske omslag for Norsk Ukeblad, omslag som viste kjente lokaliteter og situasjoner fra norske høytider og hverdag. Han var i tillegg en av de mest produktive og varierte postkorttegnere. Ingen har laget mer vitale og komiske kortnisser en han. I bokomslagsammenheng laget han omslag for en mengde gutte- og ungdomsbøker, særlig hos Gyldendal. Men han tegnet også omslag med enkle symboler så vel som med brede realistiske framstillinger for religiøse forlag."''

Gunnar Bratlie var medlem av Norske Grafikere og Norske Yrkestegnere. I en periode satt han også i redaksjonen for yrkestegnernes medlemsblad " Vi og våre streker".