Redigerer Gunnar Berg (norsk partisan) (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Berg giftet seg i 1936 med den norsk-finske Vardø-jenta [[Solveig Berg|Solveig]]. Det unge ekteparet fikk to barn, men opplevde at begge småjentene døde etter få måneder.

Etter at de giftet seg hadde de bosatt seg i [[Jakobsnes]], der selskapet Pasvik Timber på 1930-tallet bød på jobb og inntekt, - samt et aktivt fagforeningsmiljø der kommunistene hadde solid fotfeste. Sagbruksarbeider Gunnar Berg og kona meldte seg begge inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Solveig Berg var aktiv i det lokale revylivet, der målet blant annet var å skaffe hardt tiltrengte inntekter til NKPs avis ''[[Finnmark Fremtid]]''.

=== Annen verdenskrig===
Da de tyske okkupantene rykket inn i landet i 1940 følte mange kommunister seg utsatt. Verken Gunnar Berg eller kona hadde noen framtredende posisjoner i NKP, men søsteren hans [[Hildur Hølvold|Hildur]] var gift med en av landsdelens mest profilerte kommunister, [[Gotfred Johan Hølvold]]. Liksom flere kjente NKP-ere i Nord-Norge besluttet de to familiene seg tidlig på høsten 1940 til å dra østover og søke tilflukt i Sovjet. I månedsskiftet august/september satte fiskeren Aksel Fagervik flyktningene i land på [[Fiskerhalvøya]].

Mens kona og Hølvold-familien snart fulgte andre norske flyktninger sørover på [[Kolahalvøya]] til den norske kolonien som dette året oppsto ved [[Apatity]], påtok Berg seg oppgaven å rekognosere for Sovjet i det tysk-okkuperte Norge. Alt ved juletider var han tilbake i hjemlandet, og gjorde flere turer til distriktene rundt hjembyen. Han kunne rapportere fra en landsdel der tyskerne bygde opp store styrker.

Etter at Tyskland angrep Sovjet sommeren 1941 fikk operasjonene i nord en annen karakter. 15. september 1941 landsatte russerne en styrke på 13 mann på Langbunes nær Kiberg i et forsøk på å opprette en partisangruppe bak fiendens linjer. På den treløse [[Varangerhalvøya]] ble gruppa oppdaget, og nedkjempet av tyske styrker.

Gunnar Berg døde i en trefning 20. november, vel to måneder etter at de hadde gått i land. Han er begravd i Vardø. I Sovjet skulle hans barnløse krigsenke senere bli en av de norske stemmene som manet til motstandskamp i [[Radio Moskva]]s sendinger til det okkuperte Norge.