Redigerer Gulskogen gård (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Gulskogen gård bakside skrå juli 2017 (1).jpg|thumb|Gulskogen gård sett fra baksiden.]]
Gulskogen var opprinnelig en [[bondegård]] ved navn Søndre Skogen, Det har vært antatt at gården har fått sitt nåværende navn etter at den ble gulmalt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske Gaardnavne, bind 6, Jarlsberg og Larviks Amt|etternavn=Rygh|fornavn=Oluf|utgiver=Fabritius|år=1907|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=10|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Navnet ble imidlertid brukt også før hovedbygningen ble gulmalt, og det kan tenkes at navnet kommer av at en eier har hett Gul eller at skogen ble oppfattet som gyllen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulskogen og landlivets gullalder.|etternavn=Sørensen|fornavn=Einar|utgiver=Drammens Museum|år=2004|isbn=82-990668-2-4|utgivelsessted=Drammen|side=43|sider=|kapittel=Gulskogen som landvilla og byggherren Peter Nicolai Arbo|sitat=I senere tid har Gulskogen mest vært malt gul. Det har vært en tankefiksering at navnet Gulskogen skyldtes at opprinnelig var gul. Nå viser det seg at også Hans Hansen som eide gården tidligere også kalte seg Gulskogen. Navnet må derfor ha en helt annen lokal etymologisk betydning. Kan hende var skogen "gyllen" eller hadde tilhørt en mann ved navn "Gul".}}</ref> Gulskogen har etter hvert blitt navnet på hele [[bydel]]en hvor gården ligger. [[Hannibal Sehested]] kjøpte eiendommen ca. 1650 av [[Hans Lange]], som var [[lensherre]] i [[Eiker]].<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/gulskogen-sondre-skogen-gnr-13/|tittel=Drammen byleksikon. Gulskogen|besøksdato=27.1.2019|forfattere=Per Otto Borgen|dato=|forlag=Drammen kommune|sitat=}}</ref> Hovedbygningen ble sannsynligvis oppført i årene mellom 1794 og 1800 etter tegninger av [[Christian Staalberg]], antakelig på grunnmuren til den tidligere bygningen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulskogen som landvilla|etternavn=Sørensen|fornavn=Einar|utgiver=Drammens museum|år=2004|isbn=82-990668-2-4|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=38,47|kapittel=Gulskogen som landvilla og byggherren Peter Nicolai Arbo|sitat=Så langt vi kan se tok det omkring seks år å bygge Gulskogen, fra 1794 til 1800.}}</ref>  Det var [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)|Peter Nicolai Arbo]] (1768-1827) og Anne Cathrine Arbo født [[Collett]] (1768-1846) som var eiere da. Arbo var storkjøpmann og hadde sin bygård i "Storgaden neden kirken" på Strømsø ved den senere [[Mads Wiels plass]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulskogen og landlivets gleder|etternavn=Sørensen|fornavn=Einar|utgiver=Drammens Museum|år=2004|isbn=82-990668-2-4|utgivelsessted=Drammen|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Arbo anla også en stor [[park]] på ca. 30 mål, og en kan regne med at anlegget var fullført i år 1800.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulskogen og landlivets gleder.|etternavn=Sørensen|fornavn=Einar|utgiver=Drammens Museum|år=2004|isbn=82-990668-2-4|utgivelsessted=Drammen|side=198|sider=|kapittel=Gulskogens have|sitat=I 1800 kan vi regne med at anlegget var fullført.}}</ref> Hagen ble anlagt slik den [[Frankrike|fransk]]e barokkhagetradisjonen foreskrev med lindealleer, lysthus og løvsaler, akser, [[labyrint]], kanaler og hvitmalte broer. Parkanlegget regnes som noe av det best bevarte av gamle hager i Norge. Dette er gjort mulig gjennom dagens [[eier]], som er [[Gulskogen Stiftelse|Gulskogen stiftelse]]. Stiftelsen ble opprettet i [[1961]] ved en [[donasjon]] av Ragni og [[Yngvar P. Berg]]. Stiftelsen har også mottatt [[Ingeborg Arbo]]s arveandel. Dessuten har kommunen gitt store beløp. Derfor har det vært mulig å gjennomføre store restaureringsarbeider. Gården og parken ble åpnet for publikum i [[1972]]. Stiftelsen er fra [[1996]] en del av Stiftelsen Drammens Museum.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulskogen og landlivets gullalder|etternavn=Sørensen|fornavn=Einar|utgiver=Drammens Museum|år=2004|isbn=82-990668-2-4|utgivelsessted=Drammen|side=327|sider=|kapittel=Gulskogen gård. Fra familiehjem til museum|sitat=}}</ref>

Akkurat som på [[Austad gård|Austad]], en annen lystgård som i dag er en del av Drammens Museum, har det skjedd dramatiske ting på Gulskogen gård. Eieren [[Hans Hanssøn]] var anklaget for både [[drap]] og [[blodskam]], og han rømte fra gård og grunn for å slippe [[straff]]. Men han ble tatt og endte sine dager i [[fengsel]]et. Gården ble da solgt på auksjon for 2 990 [[riksdaler]] til Arbo.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skogerboken|etternavn=Rustad|fornavn=Anton B.|utgiver=|år=1931|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>