Redigerer Gulens geografi (avsnitt)

==Geologi og bergarter==
Gulens geologi er ensartet, så å si hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel, proterozoisk [[gneis]] i [[grunnfjell]]skjoldet. Det tilhører det såkalte «svekonorvegiske» dekket som ligger på begge sider (øst og vest) av Den Kaledonske fjellkjeden. Den svekonorvegiske fjellkjedefoldingen formet dagens massiver for 1130 – 900 millioner år siden. Mot slutten av denne tiden skjedde de siste grunnfjelldannelsene i Sør-Norge, og granittene i området kan være så unge som 900 millioner år.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', 2007, side 70-71.</ref>

Fjellmassene er [[granitt]]iske eller [[magma]]tiske og sterkt omdannet.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006.</ref> Den vestnorske gneisregionen har her mye [[granulitt]], og granittisk gneis som er inntil 1,8 milliarder år gammel, samt [[migmatitt]] samt store innslag av [[glimmer]] (glimmergneis) og en del [[amfibolitt]]. Det kan også være innslag av litt [[gabbro]], som er fra 1,6 til 1,2 milliarder år gammel.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til - Norges geologi'', 2007, side 113 og 116-117.</ref>

Området ble berørt under [[den kaledonske fjellkjedefolding]]en, da det «nordamerikanske» kontinentet [[Laurentia]] støtte sammen med det «nordeuropeiske» [[Baltika]] for 425 millioner år siden. Grunnfjellet i Sogn og Gulen ble sterkt foldet under sammenstøtet. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Et område av kommunen tilhører en kaledonsk formasjon: [[Vassøyane]] og øya [[Røytinga]] helt i sørvest – ute i havgapet sør i Sognesjøen – tilhører [[Solundbassenget]] fra [[silur|seinsilur]] og tidlig [[devon (geologi)|devontid]]. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] og [[sandstein]] som ligger oppå [[putelava]]. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet ([[Iapetus]]) mellom Laurentia og Baltika.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', 2007, side 113 og 192-194.</ref> Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra [[silur]] til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter.

Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av ''[[Halsvik Aggregates AS]]'' i [[Sløvåg]]. Gneisen går for det meste til eksport til [[Europa]]. Gneis herfra har også vært levert til [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-prosjektet.