Redigerer Gulatingsloven (avsnitt)

==Opphav og utvikling==
Det meste av Gulatingsloven er eldre enn vanlig bokskrift i [[Norge]]. Før lovene ble skrevet i bok, sa lagmennene loven fram på [[lagting]]et, på samme måte som lovsiemannen på Island sa deres lov fram på [[Alltinget]]. Det som lagmannen sa, er i Gulatingsloven kalt «lovteksten» eller «lovmålet»; det var den gjeldende loven.<ref name=Robberstad>Robberstad, Knut: ''Gulatingslovi''. Umsett av [[Knut Robberstad]], innleiding ved Knut Robberstad. Oslo:Samlaget, 4. utg. 1981.</ref> På [[1000-tallet]] skrev de lovteksten ned. Det nedskrevne må ha blitt godkjent på lagtinget, slik at boken ble en virkelig lovbok, ikke bare en rettledning for lagmennene. Denne lovboken kalte de Gulatingsboken. Den eldste versjonen av lovboken inneholdt loven som den var til 1163. Ved riksmøtet i Bjørgvin i 1163 ble det gjort mange endringer særlig i kristendomsbolken. Den nyere versjonen kalles Magnus-tekst etter [[Magnus Erlingsson]]. Det ble gjort mange avskrifter av begge versjonene og avskriftene var sjelden helt like.<ref name=Robberstad/>

I Kongesagaene står det nevnt at [[Håkon den gode]] fikk i stand lover om leidangen og om odelen, mens [[Olav den hellige]] fikk i stand kristenretten med råd fra biskop [[Grimkjell]].<ref name=Robberstad/>

Gulatingsloven gjaldt til 1267 da kong [[Magnus Lagabøte]] satte sammen en ny Gulatingsbok. Få år senere ble [[Magnus Lagabøtes landslov]] vedtatt på tingene mellom [[1274]] og [[1276]]. Landsloven førte  videre rettspraksisen fra Gulatingsloven og gjaldt til 1688.<ref name=Robberstad/>