Redigerer Gulatinget (avsnitt)

== Teori og historie ==
En teori er at Gulatinget opprinnelig var et lovsamfunn som var sammensatt av tre eller flere forhistoriske småland styrt av småkonger, slik [[Norge]] var før det ble samlet til ett [[rike]]. [[Ting (forsamling)|Tinget]] har fått navn etter stedet [[Gulen]] og/eller gården/halvøya [[Guløy]], som tidligere tilhørte den nordligste bygden i [[Hordafylke]].

[[Snorre Sturlason]] skrev at [[Håkon den gode]] satte [[Gulatingsloven]] med råd av [[Torleiv Spake]]<ref>Heimskringla, Håkon den gode, kap. 11</ref>, men dette må i såfall være en revisjon. [[Alltinget]] på [[Island]] omkring [[930]] hadde Gulatinget som forbilde for [[Ulvljotsloven]], og Robberstad mener Gulatinget ikke kan ha vært nytt på den tiden.<ref name="Robberstad">Robberstad, Knut: ''Gulatingslovi.'' Umsett av Knut Robberstad, innleiding ved Knut Robberstad. Oslo:Samlaget, 4. utg. 1981.</ref> Norske historikere{{Hvem}} lærer gjerne at [[Harald Hårfagre]] sto for loven, men islendingene{{Hvem}} motsier dette og argumenterer for at de på den tiden gjerne ville så langt unna Hårfagre som mulig. Islendingene hevder at de trolig ønsket en lov lik den som var på [[Vestlandet]] før Hårfagres tid og [[slaget ved Hafrsfjord]], og i såfall må loven være eldre enn fra 870. Det sammenfaller også med teorien om hvordan tinget opprinnelig var sammensatt, selv om det kan være vanskelig å bevise.{{Tr}}

På sitt største dekket tinget området fra [[Lyngør]] i sør, og nord til og med [[Sunnmøre]]. Gulatingsloven gjaldt også en tid for fjellbygdene i [[Valdres]] og [[Hallingdal]], trolig også en tid i [[Numedal]] og [[Vest-Telemark]], og vestover til [[Færøyene]] og [[Shetland]]. Kilder fra 1100-tallet sier at Gulatingsloven gjelder for mange bygder mellom «sjølandet» og «opplandet» slike som Valdres og Hallingdal. Valdres og Hallingdal må ifølge Robberstad ha hørt under Gulatingsloven også tidligere fordi de ble lagt under Stavanger bispedømme i 1125 da det ble opprettet som Norges andre bispedømme. Landsloven av 1274 slo fast at Valdres, Hallingdal, Valle (i Setesdal) og «Otradal» ([[Bygland]]) skulle ha utsendinger til Gulating.<ref name="Robberstad" /> Til å begynne med var nok utbredelsen mindre, kanskje dagens Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er også noen{{Hvem}} forskere som hevder at Hordaland og Rogaland gikk sammen i et lovforbund de kalte [[Njardarlag]] før Gulatinget ble til.