Redigerer Guinea (avsnitt)

== Historie ==
Guinea kan føres tilbake til Ghana-riket omkring 900 e.Kr, avløst av kongeriket [[Sosso]] omkring 1100-1300. Etter slaget ved Kirina i 1235 tok riket [[Mali]] kontroll med hele regionen. Den første varige, sterke statsdannelsen i denne vestlige delen av Sahel-beltet var [[Songhai]], men også denne statsdannelsen bukket under for borgerkrig etter slaget ved [[Tondibi]] i 1591. På denne tiden var allerede portugisere og spanjoler solid etablert langs kysten, og Guinea ble et av flere sentra for [[slavehandel]].

Gull ble eksportert over Sahara til Middelhavet via karavaner fra 1300-tallet. På 1600-tallet startet gulleksporten til Vest-Europa, derav betegnelsen «guinea» for gullmynter i Storbritannia. På 1700-tallet ble en islamsk stat dannet i regionen og brakte etterlengtet stabilitet. [[Fulani]]-muslimer etablerte seg i høylandet på denne tiden. fransk kolonisering fra 1850-årene møtte tildels kraftig motstand, under ledelse av [[Samory Touré]].

Formelt ble Guinea en internasjonalt anerkjent fransk koloni i 1890, med Noel Balley som guvernør. Samme år ble den nye hovedstaden [[Conakry]] grunnlagt på Tomboøya utenfor kysten. Franskmennene samlet sine besittelser i området i kolonien [[Fransk Vest-Afrika]] i 1895.

Ved grunnleggingen av den Femte republikken ga [[Frankrike]] under president [[Charles de Gaulle]] de afrikanske koloniene tilbud om uavhengighet, og som eneste koloni erklærte Guinea seg uavhengig 2. oktober 1958. Diktatoren [[Ahmed Sékou Touré]] stod for en nasjonalistisk og isolasjonistisk økonomisk politikk, slo ned indre opposisjon og sluttet landet til [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. I global politikk pleiet Touré nære bånd til Sovjetunionen.

Et portugisiskstøttet kupp- og invasjonsforsøk i november 1970 mislyktes.

Etterfølgeren, oberst [[Lansana Conté]] styrte landet på udemokratisk vis siden 1984 fram til 2008, med gjennomføring av udemokratiske valg hvor det ikke var reelle alternativer til statslederen. Contés styre møtte bred internasjonal kritikk for korrupsjon og hardhendt undertrykking av opposisjonen. Bølger av flyktninger fra nabolandet [[Liberia]] gjorde situasjon verre. Avsetting av to statsministre 2005-2006 ble møtt med generalstreik på nyåret 2007. Conté måtte da godta lønnskrav fra statsansatte og prissubsidier for ris og bensin.

Mer enn 60 mennesker ble drept i demonstrasjoner og streiker våren 2007. Conté gikk 27. januar det året med på å utnevne en samlende statsminister – men innsatte sin nære allierte [[Eugene Camara]] i februar. Unntakstilstand ble erklært og det ble nye voldelige sammenstøt mellom fagorganiserte demonstranter og politiet. Overgrep mot sivilbefolkningen ble rapportert. Den 26. februar ble endelig en mer samlende kandidat, [[Lansana Kouyaté]], innsatt som statsminister etter massivt press fra [[ECOWAS]], [[EU]] og [[FN]].

Conté ble etter sin død i 2008 etterfulgt av Moussa Dadis Camara, som tok makten gjennom et statskupp.

Moussa «Dadis» Camara pådro seg internasjonal kritikk da hans militære styrker åpnet ild mot pro-demokratiske demonstranter på et stadium i Conakry. Mer enn 150 mennesker ble massakrert, 1000 andre såret og rundt 100 kvinner ble voldtatt. En korrespondent for Al Jazeera beskriver dette som et vendepunkt i landets turbulente historie [http://english.aljazeera.net/news/africa/2010/06/201062784827290850.htm artikkel Guinea holds first free election] (søndag 27. juni 2010)

I desember 2009 ble Camara skutt av en assistent. Han overlevde, men ble tvunget i eksil. En sivil statsminister ble innsatt av general Sekouba Konate, og en sivilt ledet overgangsregjering ble etablert.

27. juni 2010 ble det avholdt demokratisk valg i Guinea, og militæret har uttrykt at de vil stå bak den demokratisk valgte kandidaten. "For første gang i Guinea's historie har militæret fått rollen som demokratiets voktere heller enn undertrykkere av folket," rapporterer Al Jazeeras Andrew Simmons. Ifølge Al Jazeera var rundt 4000 utenlandske valgobservatører til stede og stemningen blant velgerne var positiv og håpefull. 24 kandidater kjempet om makten. Favoritter var Cellou Dalein Diallo og Sidya Toure, begge tidligere statsministere, og Alpha Conde, som lenge hadde vært en regjeringsopponent. Den nye presidenten ble Alpha Condé.<br/>
27. desember 2010 ble den første listen over medlemmer av regjeringen til [[Mohamed Said Fofana]] fremlagt.<ref>{{Kilde www|url=http://lejourguinee.com/dev/index.php?option=com_content&view=article&id=4367:voici-la-premiere-liste-des-membres-du-gouvernement-de-mohamed-said-fofana&catid=13&Itemid=34|tittel=Voici la première liste des membres du gouvernement de Mohamed Said Fofana|besøksdato=2010-12-30|forfatter=|etternavn=|fornavn=|forfatter_url=lejourguinee.com|medforfattere=|utgivelsesdato=28. desember 2010|dato=|format=|verk=|utgiver=|sider=|språk=fr|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101231065059/http://lejourguinee.com/dev/index.php?option=com_content&view=article&id=4367%3Avoici-la-premiere-liste-des-membres-du-gouvernement-de-mohamed-said-fofana&catid=13&Itemid=34|arkivdato=2010-12-31|sitat=|url-status=død}}</ref> Totalt var det 17 navn, inkludert Idrettsminister [[Titi Camara|Aboubacar «Titi» Camara]], Finans- og Økonomiminister [[Kerfalla Yansané]], Minister of State med ansvar for Energi og miljø [[Elhadj Papa Koly Kourouma]] og Minister of State for Public Works and Transport [[Ousmane Bah]].

5. september 2021 gjennomførte de militære, ledet av spesialstyrkene i hovedstaden [[Conakry]] og deres øverstkommanderende oberst [[Mamady Doumbouya]] et statskupp. President Alpha Condé ble avsatt og arrestert, mens Doumbouya ble tatt i ed som ny fungerende president 1. oktober 2021. Statskuppet ble fordømt av en rekke land som også krevde at Condé skulle løslates. Den 6. oktober 2021 utnevnte presidenten [[Mohamed Béavogui]] til ny fungerende statsminister.