Redigerer Gudvangen (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Gudvangen, ca 1915.jpg|thumb|left|upright=0.8|Gudvangen rundt 1915.{{byline|Samuel J. Beckett}}]]
[[File:Bundesarchiv N 1572 Bild-1925-114, Polarfahrt mit Dampfer "München", Stahlheim.jpg|thumb|left|upright=0.8|Hesteskyss for passasjerer fra dampskipet «München», 1925.{{byline|Bundesarchiv, N 1572 Bild-1925-114 / Fleischhut, Richard / CC-BY-SA 3.0}}]]
Navnet Gudvangen (norrønt: Guðvangir) kommer fra det gamle gårdsnavnet. Den første delen er [[gud]] og ordet «vang» betyr en engslette eller åpen, gresskledd voll eller mark<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = 896}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gudvangen|url=http://snl.no/Gudvangen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-08|besøksdato=2021-07-25|språk=nb|fornavn=Svein-Gunnar|etternavn=Selland}}</ref> – og opptrer også i navn som [[Aurlandsvangen]] og [[Vossevangen]].

Fra middelalderen av gikk en vanlig rute mellom Bergen og Oslo Bolstad-Voss-Gudvangen-Lærdal. Postruten gikk via Gudvangen fra 1650. I 1754 ga kongen  tillatelse til å etablere gjestgiveri på stedet.<ref name=":1" /> Fra 1860 økte turisttrafikken til Gudvangen, særlig etter åpningen av [[Vossebana]] i 1883. Voss hadde veiforbindelse videre til [[Granvin]] gjennom [[Skjervsfossen|Skjervet]]. Etter 1880 begynte det komme turistskip til Gudvangen og det ble økende aktivitet med hesteskyss til [[Stalheim]]: Hesteskyssen var så omfattende at hesteeiere fra [[Jordalen]], [[Myrkdalen]] og fra Vosse-bygdene deltok, til tider var det også hester og mannskap fra [[Lærdal]]. I mellomkrigstiden var det i sesongen ett anløp daglig på det meste. Det kunne være rundt 200 hester oppstilt ved skipsanløp. Turen til [[Stalheimskleiva]] tok knapt 2 timer og de fleste passasjerene gikk selv opp kleiva til hotellet. I 1932 ble det satt igang bussrute mellom Gudvangen og nedre ende av Stalheimskleiva og det ble slutt på hesteskyss gjennom Nærøydalen. I 1934 ble Stalheimskleiva åpnet for biltrafikk og det ble gjennomgående bussforbindelse Gudvangen-Vossevangen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Aurland | isbn = 8290451318 | utgivelsessted = Aurland | forlag = Sogelaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111108056 | side = }}</ref> I 1889 anløp 79 turistskip Gudvangen.<ref name=":0" />

Etter åpningen av Vossebanen ble det på 1880-tallet argumentert for å anlegge jernbane Voss-Gudvangen dels som et ledd i en fremtidig jernbane mellom Bergen og Kristiania. En privatperson søkte i 1885 om konsesjon til å anlegge bane Granvin (Eide)-Voss-Stalheim-Gudvangen. Ved behandlingen av søknaden i 1895 ble [[Flåmsbana]] første gang lansert som alternativ trase (søknaden ble avslått). [[Hardangerbana]] ble anlagt fra 1921. Gudvangen hadde ferjeforbindelse med Kaupanger på nordsiden av Sognefjorden. I 1947 ble det opprettet ferjeforbindelse med [[Årdalstangen]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>