Redigerer Gudrun Dorothea Ræder (avsnitt)

== Liv og virke ==
Ræder ble født i [[Göttingen]] i [[Tyskland]] 21. april 1908, av tysk far og norsk mor. Da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 tok moren med seg Ræder og søsteren og flyttet til Norge. Hun giftet seg i 1940 i London med [[Johan Georg Alexius Ræder]], og i 1943 fikk de sønnen [[Peter Nicolay Ræder]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gudrun Dorothea Ræder|url=https://snl.no/Gudrun_Dorothea_R%C3%A6der|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-05|besøksdato=2025-03-08|språk=no|fornavn=Sten|etternavn=Lundbo}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0475.html|tittel=475 (Hvem er Hvem? / 1973)|besøksdato=2025-03-08|fornavn=Bjørn|etternavn=Steenstrup|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref> 

Ræders interesse for diplomati ble vekket da hun i slutten av 1920-årene arbeidet ved [[Norges ambassade i Moskva]]. Hun ble oppmuntret av sekretær Johan Georg Alexius Ræder til å ta aspiranteksamen,<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.kk.no/livet/gudrun-var-i-realiteten-en-varsler/72208684|tittel=- Gudrun var i realiteten en varsler|besøksdato=2025-03-08|dato=2022-04-07|fornavn=Malini Gaare|etternavn=Bjørnstad|språk=nb-NO|verk=kk.no}}</ref> denne besto hun våren 1939 og ble dermed Norges første kvinnelige diplomat. Samme år ansatte [[Halvdan Koht]] henne som andresekretær i Handelspolitiske avdeling i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]. Der deltok hun i forhandlingene om det nøytrale Norges handelssamarbeid med de to krigførende partene høsten 1939 og våren 1940, og bidro til at avtaler ble signert med både Tyskland og [[Storbritannia]].<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Norske kvinner i krig 1939–1945|etternavn=Jonassen|fornavn=Mari|utgiver=Aschehoug|år=2020|isbn=9788203267512|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

Den 7. april 1940 mottok, og dechiffrerte, Ræder en kodet melding fra minister [[Arne Scheel]] fra legasjonen i [[Berlin]], som sa at tyske troppetransportskip var på vei. Ræder kontaktet utenriksminister Koht og fortalte at hun trodde de var på vei til Norge, Koht mente de var på vei til Atlanteren. Ræder valgte å videreformidle meldingen til Admiralstaben. Dette var én av mange meldinger Utenriksdepartementet mottok i dagene før [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] 9. april.<ref name=":1" /><ref name=":2" />

I april 1940 dro Ræder til Sverige der hun en periode arbeidet ved [[Norges ambassade i Stockholm]]. Via [[Helsingfors]], [[Petsjenga]] og [[Reykjavík|Reykjavik]] kom hun seg til [[London]] i august 1940. I London arbeidet hun først som andresekretær i Utenriksdepartementet, deretter som privatsekretær for utenriksminister [[Trygve Lie]] fra 1941 til 1943.<ref name=":0" /> Etter fem år i eksil kom hun tilbake til Norge den 1. juni 1945 med med det britiske passasjerskipet ''Andes.''<ref name=":1" />

Ræder omtales som en unik skildrer av hele eksilmiljøet i London.<ref name=":1" /> I 1975 publiserte hun memoarboken ''De uunnværlige flinke.''

Ræder døde i Bærum den 26. september 1998.<ref name=":0" />