Redigerer Gudbrandsdalslågen (avsnitt)

== Geografi ==
Elven er, sammen med [[Mjøsa]] og [[Vorma]], den vestlige delen av [[Glommavassdraget]] og en av de største og lengste i [[Norge]]. Vassdraget er, fra Lesjaskogsvatnet til samløpet med [[Glomma]], Norges fjerde lengste.<ref>[http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/De-lengste-elvene-i-Norge/ NVE] {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/De-lengste-elvene-i-Norge/ |date=20110923220303 }} De lengste elvene i Norge (publisert april 2009), lest 10.juni 2013.</ref> Sammen med Vorma er vassdragets lengde på 351 km, nedbørsfelt på 17 412 km² og middelvannføring på 330 m³/s, tredje størst av Norges vassdrag.<ref>[http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ NVE]  {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ |date=20150908050147 }} nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10.juni 2013.</ref> Lesjaskogsvatnet regnes som Lågens kilde, innsjøen ligger på vannskillet og avgir omkring en tredjedel av avløpet til Lågen, resten til [[Rauma (elv)]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Walseng, Bjørn | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt | isbn = 8272311011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073101086 | side = }} </ref> Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km<sup>2</sup>) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 10 l/(s*km<sup>2</sup>) de lavere områdene.<ref>Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ). Hefte nr 4, 2000. [[NVE]].</ref>

Gudbrandsdalslågen renner gjennom [[Lesja]], [[Dovre]], [[Sel (kommune)|Sel]], [[Nord-Fron]], [[Sør-Fron]], [[Ringebu]], [[Øyer]] og [[Lillehammer]] kommuner. I Ringebu og Øyer danner Lågen innsjøen [[Losna (innsjø)|Losna]].

Nedbørsfeltet for vassdraget Gudbrandsdalslågen dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Lågens sideelver Otta, Sjoa og Vinstra drenerer en stor del av [[Jotunheimen]]. Nedbørfeltets høyeste punkt er [[Galdhøpiggen]]. Lågen får tilløp fra østsiden ved mindre elver fra Dovre, [[Rondane]] og fjellpartiene mot [[Østerdalen]].<ref name="Petterson">Petterson, Lars-Evan (2000): ''Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ).'' Oslo, [[NVE]].</ref>  Av kraftpotensialet på 12,9 [[TWh]] er 5,6 TWh bygget ut til [[vannkraft]]produksjon og 3 TWh er vernet. Sidevassdragene Sjoa og [[Bøvra (Lom)|Bøvra]] er vernet. Lågenvassdraget via [[Mjøsa]] og elven [[Vorma]] løper sammen med Glomma ved [[Årnes]] og danner Nordens mest vannrike vassdrag. Lågen var frem til 1969 en viktig [[tømmerfløting]]selv.

Mellom Lesjaskogsvatnet og Otta faller elven 325 meter, og går til dels i hyppige stryk og småfosser samt rolige partier som gjennom Lesja (tidligere [[Lesjavatna]]). Nord for Otta er Jora, Ula og Lora de store sideelvene. Fra Otta til Ringebu faller elven 102 meter, og får bidrag fra Otta, Sjoa og Vinstra som blant annet drenere Jotunheimen. Otta, Sjoa og Vinstra har et samlet nedbørsfelt på 7333 km<sup>2</sup> som er om lag halvparten av Lågens totale nedbørsfelt. Frya fra øst drenerer [[Rondane]]. Fra Ringebu til Mjøsa faller Lågen 62 meter over en strekning på 60 km.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Husebye, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt | isbn = 8272310961 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072404068 | side = }} </ref>

=== Sideelver ===
{{Utdypende artikkel|Liste over elver i Oppland}}
{| class="wikitable"
|- 
!  Sideelver til Lågen fra øst og nordøst<br />(regnet fra Lesjaskogvatnet)
!  Middelvannføring
!  Sideelver til Lågen fra vest og sørvest<br />(regnet fra Lesjaskogvatnet)
!  Middelvannføring
|- 
|  [[Jora]]
|  10,1 m³/s 
|  [[Lora]]
|  6,53 m³/s
|- 
|  [[Ula (Rondane)|Ula]]
|  2,85 m³/s
|  [[Otta (elv)|Otta]]
|  119,7 m³/s
|- 
|  [[Veikleåa]]
|  1,07 m³/s
|  [[Sjoa (elv)|Sjoa]]
|  34,4 m³/s
|- 
| [[Frya (elv)|Frya]]
|  5,32 m³/s
|  [[Øla]]
|  0,62 m³/s
|- 
|  [[Våla]]
|  4,71 m³/s
|  [[Vinstra (elv)|Vinstra]]
|  48,3 m³/s
|- 
|  [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]]
|  4,94 m³/s
|  [[Fossåa]] – ved [[Lia (Fron)|Lia]]
|  1,48 m³/s
|- 
|  [[Rolla (elv)|Rolla]] – i [[Losna (innsjø)|Losna]]
|  0,37 m³/s
|  [[Gausa]]
|  1,48 m³/s
|- 
|  [[Moksa]]
|  1,74 m³/s
|  
|  
|}

Kartverkets kart angir at også [[Mesna]] renner ut i Lågen,<ref name="kart2014">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6783971.39&lon=254538.94 Kartverket], oppslag 12,07.2017.</ref> mens NVE oppgir at Mjøsa går nord til Hovemoen og Jørstadmoen.<ref name="NVE2014">{{NVE Atlas|dato=11.09.2014}}</ref>

=== Flommer ===
[[Fil:Otta - no-nb digifoto 20150219 00233 NB MIT FNR 16508 A (cropped).jpg|thumb|Samløpet mellom [[Otta (elv)|Otta]], Lågens viktigste sideelv, og hovedelven ved [[Otta]]. Otta rett frem er farget grå av brevann mens hovedelven (fra høyre) er blank og kommer fra Dovre og Lesja.]]
Lågen har ofte to [[flom]]mer i løpet av sommeren. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet [[Otta (elv)|Otta]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]] og [[Sjoa (elv)|Sjoa]], som kalles Ottaflommen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1996/NOU-1996-16/18.html?id=341830 |tittel=pressemelding fra Glommens og Laagens Brugseierforening: Tiltak mot flom, Torsdag 8. juni kl 16.30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140813210613/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1996/NOU-1996-16/18.html?id=341830 |arkivdato=2014-08-13 }}</ref><ref>{{Kilde www | url=http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 | tittel=Ottaflommen | utgiver=Norsk skogmuseum | besøksdato=2014-08-13 | arkiv-dato=2021-01-09 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109173458/http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 | url-status=yes }}</ref><ref>Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 1999: «Vannkvaliteten i Mjøsa – før og nå» avsnitt ''Flommer'' s. 24, (''pdf'' lest 13. aug. 2014 kl 08.20)</ref> Er det flom i [[Glomma]] omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i [[Mjøsa]] med reguleringene ved [[Svanfoss]], som ligger nær [[Eidsvoll]]. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i [[Glomma]] etter samløpet med [[Vorma]] i nærheten av [[Årnes]].

I 1995 var det storflom ([[Vesleofsen]]) i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, [[Mjøsa]] og [[Vorma]], unntatt [[Otta (elv)|Otta]]-, [[Vinstra (elv)|Vinstra]]- og [[Sjoa (elv)|Sjoa]]-vassdragene, som hadde middelflom. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til betydelige skader helt ned til utløpet til [[Oslofjorden]] i [[Fredrikstad]].

Også 10.–11. juni 2011 var det stor «50-årsflom» i Gudbrandsdalslågen.

[[Storofsen]] i 1789 var en ekstremflom som rammet store deler av [[Innlandet]].