Redigerer Guangzhou (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Du Halde, map of Guangzhou.jpg|thumb|Jesuitten [[Jean-Baptiste Du Halde|Du Halde]]s kart over byen, 1736.]]
[[Fil:Factories from land.jpg|thumb|Guangzhous [[de tretten faktorier|utenlandske faktorier]], tegnet av [[George Chinnery]].]]
[[Fil:Old China Street in Canton.jpg|thumb|Gate i Guangzhou (1856)]]
[[Fil:Second Opium War-guangzhou.jpg|thumb|Kamper i Guangzhou under [[annen opiumskrig]].]]
[[Fil:Guangzhou Harbor.jpg|thumb|Havnebilde fra 1895]]
[[Fil:Canton street scene, 1919.jpg|thumb|Gatebilde fra 1919]]
Bosetningen i området går tilbake til 800-tallet f.Kr., og den første kjente by i området var '''Panyu''' ([[Wade-Giles]]: ''Fan Yü'', 蕃禺, senere forenklet til 番禺; ''Poon Yu'' på [[kantonesisk]], grunnlagt år [[214 f.Kr.]]. Under [[Qin-dynastiet]] var Panyu hovedstad for prefekturet Nanhai (=Sydhavet). På [[Han-dynastiet]]s tid, fra [[206 f.Kr.]], var byen en stund hovedstad i kongedømmet [[Nanyue]], som også omfattet store deler av dagens [[Vietnam]].

Handynastiet annekterte Nanyu i [[111 f.Kr.]], og Panyu ble da regional hovedstad. I [[226]] e.Kr. ble Panyu hovedstad for prefekturet ''Guang'' (på kinesisk: Zhou = prefektur). Ordet ''Guangzhou'' var således navnet på prefekturet, ikke på byen. Men litt etter litt gikk folk flest over til å omtale også byen innenfor murene som ''Guangzhou''. De tettbygde områder rett utenfor murene fortsatte man imidlertid å kalle Panyu, og slik var språkbruken frem til slutten av [[Qing-dynastiet]]. I dag benyttes Panyu om området sør for bydistriktet Haizhu. 
   
Lenge ble Guangzhou kalt utgangspunktet for «havets silkevei». Byen hadde handelsforbindelser med hele det sørasiatiske område, også så langt vestover som til [[India]] og [[Den arabiske halvøy|Arabia]].

Arabiske og persiske pirater plyndret Guangzhou (som de kalte ''Sin-Kalan'') i [[758]]. Den arabiske historiker Abu Zayd Hasan av Siraf skriver at byen i [[878]] ble beleiret av den kinesiske opprørslederen [[Huang Chao]]s hærer, og et stort antall utenlandske handelsfolk bosatt der ble da drept.

Portugiserne var de første europeere som ankom sjøveien til Guangzhou i [[1514]], og de etablerte et monopol på utenrikshandelen fra denne havnen i [[1517]]. De ble senere utvist fra byen, som de kalte ''Cantão'', men ble i stedet tillatt å benytte seg av [[Macao]] som handelsbase i [[1557]]. De klarte å beholde et nært fullstendig handelsmonopol på utenrikshandelen i regionen helt til hollenderne dukket opp tidlig på [[1600-tallet]].

Det antas at romaniseringen «Kanton» kommer fra det portugisiske ''Cantão'', som igjen var en gjengivelse av provinsnavnet Guangdong. Da portugiserne kom, ble byen blant lokalbefolkningen for det meste omtalt bare som ''Shang Sheng'' (省城, = «provinshovedstaden»), så det var et europeisk påfunn å benytte provinsnavnet Guangdong/Kanton om selve byen innenfor bymurene.

Etter at Kina fikk kontroll over [[Taiwan]] i [[1683]], ble Qing-regjeringen mer åpen for internasjonal handel, og etter hvert ble den internasjonale skipsfart utviklet, med handelsskip fra hele verden.

Portugiserne i Macao, spanjolene i [[Manila]], armenerne, og muslimer fra [[India]], var allerede aktive i handelen i havnen lenge før [[1690-årene]], da franskmenn og engelskmenn gjorde sin entré og [[Kantonsystemet]] ble mer formelt etablert.

Andre lands handelsselskaper fulgte: ''Oostendes alminnelige Indiakompani'' i [[1717]], [[Det nederlandske Ostindiakompani]] i [[1726]].

Mellom [[1757]] og [[1842]] var Guangzhou den eneste handelshavnen der utlendinger kunne få kontraktfestet adgang til å etablere handelshus. Blant annet Sverige og Danmark-Norge etablerte slike hus.<ref>{{kilde www |url=http://www.berejst.dk/037/Danes.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080629134941/http://www.berejst.dk/037/Danes.htm |arkivdato=2008-06-29 }}</ref> Det første svenske handelsskipet, ''«Friedericus Rex Sueciae»'', foretok sin første reise i allerede i [[1732]].
Skip fra [[Trieste]] og [[Preussen]] fulgte, [[USA|amerikanerne]] kom i [[1784]], og de første skipene fra [[Australia]] i [[1788]].

Guangzhou var blitt en av verdens viktigere handelshavner, organisert rundt [[de tretten faktorier]], og denne situasjonen vedvarte til [[Opiumskrigen]] og åpningen av andre kinesiske havner i [[1842]].

I 1918 ble det opprettet et byråd, og navnet «Guangzhou» ble nå byens offisielle navn. Panyu ble navnet på et fylke sør for byen.

Japanske styrker bombet Guangzhou heftig og okkuperte den fra [[12. oktober]] [[1938]] til [[16. september]] [[1945]].

Etter at kommunistene inntok hovedstaden [[Nanjing]] i april [[1949]] ble Guangzhou i en periode sete for [[Kuomintang]]regjeringen under fungerende president [[Li Zongren]]. Kommunistiske styrker rykket inn den [[14. oktober]] 1949, Da sprengte nasjonalistene istykker Haizhu-broen, viktigste bro over Perlefloden mot sør. Den fungerende president dro til [[New York City|New York]], mens [[Chiang Kai-shek]] etablerte en ny Kuomintang-regjering i [[Chongqing]].

Den nye kommunistiske regjering innførte byfornyelsestiltak og andre reformer som forbedre manges liv. Det ble blant annet bygget husvære på land for mange fattige som holdt til i båter på elven. Etter at [[Deng Xiaoping]] kom til makt sent i [[1970-årene]] har byens økonomi skutt fart.