Redigerer Guam (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelsesfolket ===
De første bosetterne var av [[austronesisk]] herkomst og bosatte seg på øya rundt år 2000 f.Kr. Disse ble senere kjent som [[Chamorro|chamorroer]] <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 16.</ref>. Da europeerne først kom til Guam levde innbyggerne på tradisjonelt vis med stamme-hierarki, der høvdingene var samfunnets lederfigurer. Den rikeste kasten, lokalt kjent som ''matua'', var bosatt i kystområder langs øya der de hadde god tilgang på fiskeri, som var hovedinntekten for de opprinnelige bosetterne. Den laveste kasten, ''mana'chang'', var bosatt i midten av øya og hadde lite kontakt med innbyggerne av høyere kaste enn dem selv. Sjamaner, kjent som ''makåhna'', var opplært i medisin og praktiserte healing. Chamorroer tilba også avdøde sjeler, kjent som ''Taotao mo'na'' <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 21.</ref>. Flere tusen år gamle lattesteiner og steinpilarer er funnet etter de første bosetterne. 

=== Spansk koloni ===
[[Fil:War_in_the_Pacific_National_Historical_Park.jpg|thumb|"War in the Pacific National Historical Park" i [[Hagåtña]].]]
Guam ble kolonisert av Spania i 1668 og fungerte som en viktig havn for [[manilagallionen]] og andre europeere som seilte over Stillehavet <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 41-42.</ref>.
For å beskytte havneområdene ble det bygget flere spanske fort langs kysten, deriblant Fort Nuestra Señora de la Soledad i [[Umatac]], som ligger der den dag i dag. Den spanske jesuitten [[Diego Luis de San Vitores]] etablerte den første romersk-katolske kirken den 15. juni 1668. Øya ble administrert av Spania, som en del av det større [[Spanske Øst-India]]. Det utbrøt krig mellom den spanske kolonimakten og lokale chamorroer den 23. juli 1670, som varte til juli 1695. Denne krigen, i tillegg til to tyfoner i år 1671 og igjen i 1693, førte til at den lokale chamorro-befolkningen gikk fra mer enn {{formatnum:50000}} til færre enn {{formatnum:5000}} <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 86.</ref>.
Da presten Santivores ble drept av den lokale høvdingen [[Mata'pang]], satte den spanske kapteinen [[Juan de Santiago]] i verk tortur og undertrykkelse av de få gjenværende stammene <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 68-74.</ref>. Dette eskalerte med kaptein Damian de Esplana i 1674, som brente ned bygdene Chochogo, Pepura, Tumon, Sidia-Aty, Sagua, Nagan og Ninca <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 74-75.</ref>.
Da kaptein [[Jose de Quiroga]] kom til øya i år 1680, henrettet han samtlige høvdinger, inkludert Mata'pang, Hirao og Aguarin. Chamorroer ble tvangsflyttet til bygdene Jinapsan, Umatac, Pago, Agat og Inarajan, der de fikk opplæring av den romersk-katolske kirke <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 77-78.</ref>.

=== Den spansk-amerikanske krigen ===
Kort tid etter at [[Det spanske imperiet]] kapitulerte 11. august 1898, inngikk Spania [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]] med USA, og dermed kom Guam under amerikansk suverenitet. USA brukte Guam hovedsakelig som en stasjon for amerikanske skip som seilte til og fra [[Filippinene]], som også var et amerikansk territorium, som følge av Paris-avtalen. USAs marine bygde baser på øya i perioden 1899-1901. Senere, som følge av [[den filippinsk-amerikanske krig]], ble blant annet [[Apolinario Mabini]] og [[Emilio Aguinaldo]] sendt i eksil til de amerikanske marinebasene på Guam <ref>Mabini, A., 1969, The Philippine Revolution, Republic of the Philippines, Dept. of Education, National Historical Commission. Side IV.</ref>.
En base for amerikanske marinefartøy ble bygget her i perioden 1921-1930.

=== Andre verdenskrig  ===
[[Fil:Agat_1944.jpg|thumb|Amerikanske marinesoldater ankommer Agat i 1944.]]
Den 8. desember 1941 ble Guam invadert av [[Japan]]. Naboøyene [[Nord-Marianene]] hadde lenge vært en del av Japan, og japanerne brukte disse øyene til å invadere og okkupere Guam. Japans okkupasjon varte i 31 måneder. I løpet av denne perioden ble det lokale chamorro-folket satt i tvangsarbeid, og fengslet eller henrettet om de ikke adlød japanske ordre. Det ble også dannet konsentrasjonsleirer for den lokale befolkningen, og flere ble torturert og tvunget til prostitusjon. Det brutale japanske regimet drepte mer enn 10&nbsp;% av Guams befolkning på {{formatnum:20000}} <ref>http://books.google.no/books?id=ow5Wlmu9MPQC&pg=PA102&dq=&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false</ref>.
 
[[Krigen om Guam]] startet den 21. juli 1944, da amerikanerne tok tilbake øya fra japanske styrker. Mer enn {{formatnum:18000}} japanske soldater ble drept, mens bare 485 overga seg frivillig <ref>http://www.nytimes.com/1997/09/26/world/shoichi-yokoi-82-is-dead-japan-soldier-hid-27-years.html</ref>.
Kort tid etter tok USA også de nærliggende Nord-Marianene fra japanske styrker.

=== Union med USA ===
Den føderale loven [[Guam Organic Act]] ble godkjent av [[Den amerikanske kongressen]] i 1950. Ved denne loven ble Guam et såkalt uinnlemmet amerikansk territorium, som øya fortsatt er den dag i dag. Innbyggerne ble gitt amerikansk statsborgerskap, fikk store summer fra de føderale myndighetene og lagde sin første grunnlov og lovgivende forsamling <ref>Rogers, Robert F. (1995). Destiny's Landfall: A History of Guam. Honolulu: University of Hawaii Press. ISBN 978-0-8248-1678-0.</ref>.
Guam fikk sitt første [[Guams flagg|flagg]] 9. februar 1948, som fortsatt er i bruk i dag. 

I 2013, 2014 og 2017 har [[Nord-Korea]] kommet med en rekke trusler om å utføre et atomangrep på Guam <ref>http://www.kureren.no/artikler/40229</ref><ref>http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nord-korea-soer-korea/nord-korea-truer-med-rakettangrep-paa-usa/a/10108586/</ref><ref>http://www.usatoday.com/story/news/world/2013/04/12/north-korea-threats-guam/2077935/</ref>.
Guvernøren på Guam, [[Eddie Calvo]], har lenge ønsket et amerikansk rakettforsvarssystem på øya, noe som ble godkjent av føderale myndigheter i 2013 <ref>http://www.usatoday.com/story/news/world/2013/04/05/north-korea-threats-guam/2057055/</ref><ref>http://www.dagbladet.no/2013/04/03/nyheter/krig_og_konflikter/rakettforsvar/nord_korea/usa/26489517/</ref>.
Amerikanske styresmakter har også valgt å sende flere bombefly av typen [[Rockwell B-1 Lancer]] til Guam, som følge av truslene fra Nord-Korea <ref>http://www.cnbc.com/id/100610862#.</ref><ref>http://www.businessinsider.com/david-cenciotti-aviationist-us-amasses-strategic-bombers-near-dprk-2013-4</ref>.