Redigerer Guðríður Símonardóttir (avsnitt)

== Tilbake til Island ==
Hallgrimur Pétursson ble med de løskjøpte fangene tilbake til Island, der Guðríður fikk vite at hennes mann var død, og de to giftet seg straks. Det vanket både [[fordom]]mer og [[ukvemsord]]; det uvanlige forholdet deres vakte oppsikt – også fordi Guðríður var 16 år eldre enn Hallgrimur. Siden Guðríður viste seg å være enke og ikke gift kone da hun ble gravid, ble paret dømt for [[leiermål]] og ikke [[hor]] da deres sønn Eyjólfur ble født i [[1637]]. Like fullt måtte det betales [[bot]], og den hadde ikke paret råd til. Dermed ble Hallgrimur idømt offentlig pisking som [[straff]], men en venn av ham fikk samlet inn penger til boten i stedet. [[Tormod Torfæus]]' far, [[sysselmann]]en Torfi Erlendsson ([[1598]]–[[1665]]), ergret seg over dette og reiste sak mot Péturssons venn. Hallgrimur livnærte seg og familien som fisker og arbeider frem til han fikk prestekallet i Hvalsnes, og Torfi kalte ham «en [[trell]]aktig slubbert». Hallgrimur [[hevn]]et seg med en [[nidvise]] om Torfi. Dette satte Torfis sønn Tormod Torfæus i en vanskelig posisjon; som Hallgrimurs venn (ett år eldre enn hans sønn Eyjólfur) lærte han mye av Hallgrimur, som blant annet var levende interessert i historie.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 25), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>

I folks øyne var Guðríður både en [[hedning]] og en [[skjøge]] etter oppholdet blant [[muslim]]er, og hun fikk derfor [[tilnavn]]et ''Tyrkja-Gudda''. Paret bosatte seg først på Bolafótur i Ytri-Njarðvík. Etter flere år fikk Pétursson omsider et prestekall ved Hvalsnes kirke, og senere ved Saurbær ved Hvalfjarðarströnd. Der ble paret bedre mottatt, og Hallgrímur skrev sine berømte pasjons[[hymne]]r i Hvalfjarðarströnd.<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/5240720?iabr=on#page/n39/mode/2up/search/Hallgrimur%20Petursson|tittel=Árdís - 18. tölublað (01.01.1950) : Hallgrimur Petursson|besøksdato=2021-01-30|forfattere=Lilia Eylands|dato=1950|verk=timarit.is|forlag=Tímarit|sitat=}}</ref>

Sammen fikk de barna Guðmundur og Steinunn, som begge døde som barn, samt Eyjólfur som nådde voksen alder. Steinunn Hallgrímsdóttir døde i [[1649]], tre et halvt år gammel, og den sønderknuste faren bar inn en stein på 110 kilo og risset inn datterens navn.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 51)</ref> Denne [[minnestein]]en ble gjenfunnet i [[1964]] og står nå inne i Hvalsnes kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitreykjanes.is/en/inspiration/towns/town/index/place/the-church-at-hvalsnes|tittel=The Church at Hvalsnes|besøksdato=2021-01-30|fornavn=Visit Reykjanes|etternavn=Iceland|språk=en|verk=Visit Reykjanes Iceland|arkiv-dato=2021-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210203091439/https://www.visitreykjanes.is/en/inspiration/towns/town/index/place/the-church-at-hvalsnes|url-status=død}}</ref>

Hallgrimur Pétursson døde den 27. oktober 1674 av [[spedalskhet]], mens Guðríður overlevde ham med åtte år.