Redigerer Gro Harlem Brundtlands tredje regjering (avsnitt)

== Utnevning og forhistorie ==
Etter [[Stortingsvalget 1989|stortingsvalget i 1989]] hadde de borgerlige partiene ([[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]], [[Senterpartiet]], [[Fremskrittspartiet]]) flertall med 84 av 165 stortingsmandater. [[Jan P. Syse]] tiltrådte som statsminister 16. oktober 1989.

Samme år hadde forhandlingene om det som skulle bli [[EØS-avtalen]] startet. Avtalen skapte store spenninger blant de borgerlige partiene, der Høyre (som prinsipielt ønsket norsk medlemskap i EF/EU) og Senterpartiet (som var imot) var motpoler. Uenigheten utviklet seg høsten 1990 til en stor konflikt der Senterpartiet nektet å godta endringer i [[konsesjonslovene]]. Konflikten førte til regjeringens sammenbrudd, og 29. oktober 1990 meddelte Senterpartiets leder [[Anne Enger Lahnstein]] direkte i ''[[Dagsrevyen]]'' at Sp ville peke på Arbeiderpartiet som nytt regjeringsparti:<blockquote>Vi er bedt om å gi et råd til president [[Jo Benkow|Benkow]], og jeg har da overbrakt Senterpartiets råd. Vi har da, fordi, og hvis jeg må bruke litt tid på resonnementet, så er det jo slik at dessverre, det er høyst beklagelig, at regjeringen Syse har gått av fordi man ikke fant frem til enighet om grunnlaget for EF/EFTA-forhandlingene. Senterpartiet ser EF-saken som så viktig at vi ikke kunne ta ansvar for en prosess hvor vi så at vi kanskje måtte godta både de fire friheter og en avtale uten unntak. 

Dette er grunnlaget for regjeringsbruddet, og det er klart at når vi nå sto overfor en anbefaling om en ny regjering, så har Senterpartiet funnet at nettopp spørsmålet om ulike syn i EF-saken mellom Høyre og Senterpartiet gir som grunnlag at vi ikke kan støtte en ren Høyre-regjering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dagsrevyen|avis=NRK|url=https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199010/FNYH23000290/avspiller|etternavn=|fornavn=|dato=29. oktober 1990|side=|sitat=}}</ref></blockquote>Gro Harlem Brundtland ble dermed igjen statsminister, og hennes tredje regjering ble utnevnt 3. november 1990.