Redigerer Grisekrigen av 1859 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Oregon-avtalen av [[15. juni]] [[1846]] løste grensestriden i [[Oregon]] ved dele [[Oregon Country]]/[[Columbia District]] mellom Storbritannia og USA «langs den 49. nordlige breddegrad til midten av sundet som skiller kontinentet fra Vancouver Island og derfra sørover gjennom midten av den nevnte sund, og av [[Juan de Fucasundet]] til Stillehavet.»<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Oregon_Treaty «Oregon Treaty»], ''Wikisource''</ref>

Imidlertid er det faktisk to sund som kan bli kalt for midten av sundet: Haro-sundet langs vestsiden av San Juan-øyene; og Rosario-sundet langs den østlige siden.<ref name="Matthews"> Matthews, Todd: [https://web.archive.org/web/20080709060607/http://www.wahmee.com/pigwar.html «The Pig War of San Juan Island»], ''The Tablet''. Arkivert fra [http://www.wahmee.com/pigwar.html originalen] den 9. juli 2008</ref>

[[Fil:Vancouver1798map-SanJuan-Gulf.png|thumb|Vancouvers kart fra 1798 viser en del forvirring i nærheten av sørøstlige [[Vancouver Island]], Gulf Islands, og Haro-sundet.]]
I 1846 var det fortsatt en del usikkerhet om [[geografi]]en i region. De mest vanlige [[kart]] som var tilgjengelige var de til [[George Vancouver]], utgitt i [[1798]], og av [[Charles Wilkes]], utgitt i [[1845]]. I begge tilfeller var kartene uklare i nærheten av den sørøstlige kysten av Vancouver Island og [[Gulf Islands]]. Som et resultat var ikke Haro-sundet heller helt klart.<ref> Hayes, Derek (1999): ''Historical Atlas of the Pacific Northwest: Maps of exploration and Discovery''. Sasquatch Books, ISBN 1-57061-215-3, s. 171–174</ref>

I 1856 nedsatte Storbritannia og USA opp en grensekommisjon for å løse en rekke saker angående den internasjonale grensen, inkludert vannveiene fra [[Georgiasundet]] til [[Juan de Fucasundet]]. Britene utnevnte [[James Charles Prevost]] til førstekommisjonær, George Henry Richards til andrekommisjonær, og William A.G. Young til sekretær. Amerikanerne utnevnte [[Archibald Campbell]] til førstekommisjonær,<ref name="Dougherty"> Dougherty, Phil (28. februar 2010): [http://www.historylink.org/index.cfm?DisplayPage=output.cfm&file_id=9328 «The International Boundary Commission first meets on June 27, 1857»], ''HistoryLink.org. Online Encyclopedia of Washington State History''. s. 9328.</ref> John Parke til andrekommisjonær, og William J. Warren som sekretær. Den 27. juni 1857 møttes de britiske og amerikanske kommisjonærene for første gang om bord i det britiske skipet HMS «Satellite»,<ref name="Dougherty"/> som var ankret opp i Esquimalt-havnen i sørenden av Vancouver Island. De to sidene møttes flere ganger i [[1857]], både i Esquimalt, men også i havnen i [[Nanaimo]], foruten brevveksling mellom møtene. Vanngrensen ble diskutert fra oktober til desember. Fra begynnelsen av hevdet britiske Prevost at Rosario-sundet var krevet i ordlyden fra avtalen og var hensikten til avtalens rammer. Amerikanske Campbell hadde den samme meningen om Haro-sundet.

Prevost opprettholdt at sundet spesifisert i avtalen må ha tre nøkkelkvaliteter:
* Den må skille kontinentet fra Vancouver Island,
* den må være en grense i en sørlig retning, og
* må være seilbar.

Kun Rosario oppfylte disse kravene. Campbell kontret ved å hevde at uttrykket «sørlig» i avtalen måtte bli forstått i en generell betydning, at Rosario ikke skilte kontinentet fra Vancouver Island, men San Juan-øyene fra øyene Lummi, Cypress, Fidalgo og de andre, og at seilbar ikke var relevant for saken, men selv om det var det, var Haro-sundet bredere og var en mer direkte passasje. Til sist utfordret han Prevost til å framskaffe noen bevis som viste at avtalen hadde til hensikt å henvise til Rosario-sundet. Prevost svarte ved å henvise til amerikanske kart som viste grensen som gikk gjennom Rosario-sundet, inkludert et av John C. Frémont som var framstilt for og utgitt av [[USAs regjering|den amerikanske regjeringen]], og et annet av John B. Preston, sjefslandmåler av Oregon i 1852. Angående de andre punktene gjentok Prevost sine uttalelser om Rosario-stredets seilbarhet — sundet mellom øyene Lummi, Cypress, og Fidalgo var ikke seilbart — og at en linje gjennom Rosario ville være sørlig mens en gjennom Haro ville være vestlig. De to fortsatte å diskutere saken inn i 1857 inntil det var klart hva begges siders argumenter var, og at ingen av dem klarte å overbevise den andre. Prevost kom med et siste tilbud ved det sjette møtet den 3. desember hvor han foreslo et kompromiss med en linje trukket gjennom San Juan-sundet. Det ville gi USA alle hovedøyene, unntatt San Juan-øya. Dette tilbudet ble avslått og kommisjonen avsluttet, enige om å rapportere tilbake til sine respektive regjeringen. Således forble tvetydighet over grensen i vannet uløst.<ref> Scholefield, Ethelbert Olaf Stuart; Howay, Frederic William (1914): [https://books.google.com/books?id=vGdJtwAACAAJ ''British Columbia from the earliest times to the present. Vol. 2'']. The S.J. Clarke publishing company, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/697901687 697901687], s. 303–306</ref>

Grunnet denne tvetydighet krevde både Storbritannia og USA overherredømme over San Juan-øyene.<ref name="National_Park_Service"> [https://web.archive.org/web/20070110072744/http://www.nps.gov/archive/sajh/Pig_War_new.htm «The Pig War»], ''National Park Service, U.S. Department of the Interior''. Arkivert fra [http://www.nps.gov/archive/sajh/Pig_War_new.htm originalen] den 10. januar 2007</ref> I løpet av denne perioden hvor begge nasjoner krevde det samme området, etablerte det britiske selskapet [[Hudson's Bay Company]] sine operasjoner på San Juan og forvandlet øya til sted med sauer. I mellomtiden, ved midten av [[1859]], kom mellom 25 til 29 amerikanske bosettere til øya.<ref name="Matthews"/>

Øya San Juan hadde betydning, ikke bare for sin størrelse, men også som et strategisk militære punkt. Mens britene holdt festningen Fort Victoria på Vancouver Island i vest med utsyn over [[Juan de Fucasundet]], inngangen til Haro-stredet og videre til Georgia-stredet, ville den nasjonen som holdt San Juan-øyene kunne dominere alle sundene som knyttet Juan de Fucasundet til Georgia-sundet.