Redigerer Grini fangeleir (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Den siste appell på Grini fangeleir, 8. mai 1945, Oslo Museum, OB.F12570c - Crop.jpg|mini|Den siste [[appell]] på Grini fangeleir på [[frigjøringsdagen]] 8. mai 1945.{{byline|Fanny Wikborg / [[Oslo Museum]]}}]]
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske [[krigsfange]]r. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i [[Norge]].

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for [[politiske fanger]] brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på [[Ånebyleiren|Åneby i Hakadal]]. Fra samme år og fram til freden ble totalt 19&nbsp;788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3&nbsp;402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]er i [[det nazistiske Tyskland]] og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5&nbsp;400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5&nbsp;500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner.<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 9]  {{Wayback|url=http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting |date=20140320125419 }}</ref> Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i [[Veidal fangeleir]].

[[Fil:606-1-1 digitaltmuseum.se 021016596152 norge-fritt-den-7-maj-1945 Dan Gunner Värmlands Museum Bildarkiv Public domain.jpg|thumb|«Norge fritt den 7. mai 1945» viser frigjorte fanger som smiler til den svenske fotografen Dan Gunner som besøker Norge i forbindelse med [[frigjøringsdagen|frigjøringa]].{{byline|[[Värmlands Museum]]s bildearkiv, Karlstad}}]]
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; men også mange kjente personer som senere nobelprisvinnere, universitetsrektoren [[Didrik Arup Seip]], idrettsfolk, politikere som [[Einar Gerhardsen]] og [[Trygve Bratteli]], kunstnere som [[Arnulf Øverland]], [[Reidar Aulie]] og [[Per Krohg]], og kirkeledere. Også [[grenselos]]er som hadde vært involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia ble internert her.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | tittel = Norsk fangeleksikon: Grinifangene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 | side = }}</ref>

===Administrasjon===
Administrasjonen på ''Polizeihäftlingslager Grini'' ble bygget opp etter en modell som ble benyttet i tyske konsentrasjonsleirer (KL). Den daglige driften kom derfor, relativt kort tid etter opprettelsen 14. juni 1941, til å foregå i et samarbeid mellom to grupper som i utgangspunktet var fiender, nemlig ledelsen i [[Sicherheitsdienst]] (SD) og en administrasjon ledet av fanger.

Polizeihäftlinglager Grini var administrativt underlagt ''der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes'' (''BdS ud SD'') Norge som på det tidspunkt leiren ble opptettet også inkluderte det tidligere ''Kommandeur der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes Oslo'' (''KdS ud SD Oslo''). Det var i forbindelse med at daværende sjef for ''KdS ud SD Oslo'', SS-Sturmbannfuhrer [[Heinrich Fehlis]] i november 1940 ble utnevnt til SS-Oberfuhrer Ministerrat Dr. [[Franz Walter Stahlecker]]s etterfølger, som ''BdS ud SD Norge'', at ''BdS ud SD Norge'' og ''KdS ud Sd Oslo'' ble slått sammen, med hovedkvarter på [[Victoria terrasse]] i Oslo sentrum.

Vanligvis ble alle fengsler og fangeleirer som lå under ''BdS ud SD Norge'', drevet av ''KdS ud SD'' i deres distrikt. I viktige saker måtte [[kommandør]]en henvende seg videre til ''BdS ud SD Norge'' for endelig avgjørelse. De administrative forhold som kort er beskrevet ovenfor, viser at den administrative kommandoveien for SD-ledelsen på Grini, frem til februar 1945, var mye enklere i og med at ''BdS ud Sd Norge'' og ''KdS ud SD Oslo'' var en og samme instans.