Redigerer Griffel (skriveredskap) (avsnitt)

==Historikk==
De eldste kjente griflene er funnet ved [[arkeologi]]ske utgravninger i [[Irak]], og ble brukt i [[Mesopotamia]] som rissepinner til leirtavler. Romerne brukte grifler, såkalte [[stylus]]er, av ulike harde materialer til å skrive på vokstavler. Seinere kom grifler og tavler i utstrakt bruk i Europa, og tavle og griffel var gjennom århundrer standardutstyr for [[elev|skoleelever]] i de fleste land. 

===Grifler i skolen===
Skolegriflene var 4–6 mm i diameter, og var som tavla laga av skifer, ofte omvikla med [[papir]]. Griffelen var framstilt av en type skifer som var like hard eller noe mykere enn tavla. Når en skrev med griffelen på tavla, kom skrifta fram i grått, og besto av skiferpulver fra griffelen og delvis fra overflata av tavla. Skrifta kunne deretter vaskes vekk med en fuktig klut. Forskjellen i hardhet mellom tavle og griffel var aldri svært stor, så tavla ble også slitt og kunne etter langvarig bruk få en svært ru overflate. 

===Framstilling===
Et senter for framstilling av både tavler og grifler i Europa var den vesle byen [[Steinach]] i [[Thüringen]] i Tyskland. Her ble det fra 1600-tallet og langt ut på 1900-tallet framstilt grifler og tavler som ble eksportert til hele verden. Fram til slutten av 1800-tallet ble griflene framstilt for hånd. En griffelmester gjorde klar emnene; deretter overtok kvinner og barn det møysommelige arbeidet med å slipe til griffelen med en skavekniv, spisse den og vikle papir rundt. Mot slutten av 1800-tallet overtok maskinene produksjonen i såkalte ''Grosshütten''. Den siste sendinga av grifler fra Steinach fant sted i [[1968]], og bestemmelsesstedet var [[Sri Lanka]].