Redigerer Grevehagen (avsnitt)

== Eldre historie ==
På 1700-tallet besto eiendommen senere matrikulert til Øvregaten 47 hele kvartalet mellom Nedre Stølen, Klingesmuget og Øvregaten. Eier fra 1742 til 1769 var bryggekjøpmann og «Achtein» Johann Carbiner, en ufordragelig fyr som hadde gjennom sitt ekteskap med Margrethe Schrøder, enke etter Lungegårdsgodsets eier, Heinrich Albertssøn Meyer, blitt svært rik. Carbiner ble godt kjent for sin usmakelige oppførsel.

              Huset som senere huset Tanks skole ble oppført av Carbiners slektning, Fredrich Meyer i 1804. «Meyer i porten» som ble han kalt på folkemunne, var både kjøpmann, overformynder og stortingsmann. Klengenavnet sitt fikk han eiendommens store, hvelvete port. Den var et syn for øyet, og kjent over hele byen. Sammen med sin yngre bror, Heinrich eide også Fredrich Meyer lyststedet Brødretomten i Sandviken.

              Kommisjonen som styrte Hans Tanks legat kjøpte i 1849 Øvregaten 47 av Meyers enkes dødsbo. De store salene som tidligere var mest kjent for sine gedigne selskap ble nå ominnredet til klasseværelser. 5. juni 1850 ble Tanks skole innviet. Blant elevene i årene 1853-1855 var en liten gutt som senere skulle bli verdensberømt; Edvard Grieg.

              I 1855 flyttet Tanks skole til nybygget sitt i Kong Oscars gate, og huset på Øvregaten ble solgt til cand. teol Ole Irgens´ nyetablerte pikeskole. Piker av det bedre borgerskapet overtok nå pultene etter guttene på Tanks. En av dem var den unge Amalie Alver, senere kjent som Amalie Skram. Skolen ble senere overtatt av Ole Elias Holck og Jan Greve. Sistnevnte var en meget dyktig pedagog, og bodde i bygningen. Han var «en sjelden personlighet og en nobel karakter. Hans kundskapsrigdom var like stor som hans beskjedenhet», for å bruke Bergens Aftenblads ord. Da Greve nedla skolen i 1886 ble huset bolighus før det i 1911 ble solgt til Bergens Håndverks- og Industriforening og innredet til «Læregutthjem». «Carbiners hus» ble kondemnert etter eksplosjonsulykken 20. april 1944. Sett med dagens øyne var dette helt unødvendig, vel var huset skadd, men kunne nok med enkle grep ha blitt rehabilitert.Området kan spores tilbake til [[1766]]. Tomten strakte seg fra [[Stølen (Bergen)|Nedre Stølen]] og Klingesmuget ned mot Øvregaten. Eiendommen besto av et «Orangeri huus» og et vognhus og en brannfri kjeller, «Mariakrypten», der  nå keramiker og skulptør Kjell Johannesen har kunstgalleri.<ref>[https://www.kjell.no/om/ Kunstgalleri i Øvregaten 49]</ref> Eiendommen hadde også en vidgjeten port. Øvregaten 49 ble kalt «Carbinerhuset» på folkemunne, etter Johan Carbiner som eide huset  i årene [[1742]]-69. Deretter overtok Frederich Meyer, medeier av [[Brødretomten]] i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] den store hagen med byens første [[orangeri]] og den berømte porten (sannsynligvis bygget av Meyer). Rundt 1870-årene ble hagen [[parsell]]ert ut og bebygd. I 1855 ble Tanks skole overtatt av Irgens' og Holcks pikeskole som ble drevet av Jan Greve [[1875]]–86, deretter av Sofie Grieg, og flyttet til Ole Bulls gate 4 (nå Nygaten 4) i [[1887]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424420 Øvregaten 47]</ref> [[Elisa Kielland]] gikk på Irgens og Holck, [[Amalie Skram]] likeså,<ref>{{Kilde www |url=http://amalieskramselskapet.no/amalie-skram/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210301100101/http://amalieskramselskapet.no/amalie-skram/ |url-status=død }}</ref> sammen med den to år eldre [[Nina Grieg]].<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1852/januar/1/amalie-alver-er-blitt-syv-ar-gammel-og-begynner-pa-forskole-i-bergen Fra Skrams og Nina Griegs skoletid]</ref>

Tanks forlatte skolebygning i Øvregaten var deretter bolighus til [[1911]], og deretter kjøpt av Bergen Håndverk og Industri Forening (Lærlingehjemmet). Lærlingehjemmet i nr 47 åpnet i 1911, men ble totalskadd i eksplosjonsulykken 20. april 1944 og revet høsten samme år. Læreguttene flyttet i stedet til brakker i Roald Amundsens vei i [[Fridalen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420342 Læregutthjemmet]</ref>