Redigerer Grettes saga (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Grette Åsmundsson er en særdeles merkelig helt, nærmest en antihelt. Hans intensjoner er ikke nødvendig onde, men han har et vanskelig gemytt og gjør derfor handlinger som han senere angrer. Som i mange sagaer er et å ha hell viktig, og Grette er svært uheldig slik at hans handlinger får store konsekvenser som han ikke hadde forutsett. Det mangefasetterte ved hovedpersonen har interesse både psykologisk og mytologisk:
:«Grettir is notably polysemous [flertydig], having in his composition something of [[Odin|Óðinn]], something of [[Tor|Þórr]], something of [[Loke|Loki]], something of the giants, something even of [[Tjelvar|Þjelvar]], bringer of fire to islands in [[Gutasagaen|Guta saga]]. Reference to this saga would readily support the proposition that the pre-Christian mythic world continued to form an implicit frame of reference for medieval Icelanders as they sought to understand and represent human life and behaviour. Just like the gods and giants upon whom he is styled, Grettir behaves in ways that are more extreme and more flamboyant than people allowed themselves in their quotidian existence.»<ref>Russell Poole. [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/11gretti.pdf «Myth, Psychology, and Society in Grettis saga»]. I: ''[http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/alvinh.html Alvíssmál]''; nr 11 (2004) {{ISSN|0942-4555}}</ref>

Grettes saga skiller seg fra de øvrige islendersagaene ved at selv om hovedfiguren Grette er en historisk figur (selv om det har blitt argumentert for at han en rendyrket litterær og [[fiktiv]] skikkelse), og fortellingen er fortalt i en realistisk stil, så er heltens eventyr preget av overnaturlige, overdrevne elementer. Forfatteren, som antagelig må ha vært en geistlig fra [[Miðfjörður]], har som vanlig hentet stoff fra muntlig tradisjon og Landnåmsbok; men han har også hentet motiver og stoff fra Laxdæla, Bjarnars saga, Bandamanna saga, Heimskringla, Njála og en saga om Erik jarl.<ref name="FJ"/> Han har også lånt fra fornaldersagaens og riddersagaenes stiltrekk.<ref name="FP">[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Sene ættesagaer» s 407-414</ref> Kjærlighetsmotivet i siste del av sagaen, mellom Spesar og Torstein, er hentet fra [[Tristan og Isolde|Tristansagnet]].<ref name="SNL"/><ref name="FJ"/>. Noen antar at forfatteren kan ha basert sin fortelling på en tidligere opptegnelse om Grettes liv som var skrevet av [[Sturla Tordsson]].