Redigerer Grete Henry-Hermann (avsnitt)

== Biografi ==
Grete Hermann studerte matematikk, fysikk og filosofi ved universitetene i [[universitetet i Freiburg|Freiburg]] og [[Universität Göttingen|Göttingen]]. Hun tok doktorgrad hos [[Emmy Noether]] i [[1925]] og jobba etterpå som assistent for filosofen [[Leonard Nelson]]. Etter mange diskusjoner med bl.a. [[Carl Friedrich von Weizsäcker]], [[Werner Heisenberg]] og [[Niels Bohr]] publiserte<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Hermann
| utgivelsesår=1935
| tittel=Die naturphilosophischen Grundlagen der Quantenmechanik
| publikasjon=Abhandlungen der Fries'schen Schule
| bind=6
| nummer=2
| side=69–152}}</ref> hun «en av de første og beste filosofiske analysene av den nye kvantemekanikken.»<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Crull og G. Bacciagaluppi
| utgivelsesår=2011
| tittel=Translation of: W. Heisenberg, ‘Ist eine deterministische Ergänzung der Quantenmechanik möglich?’
| url=http://philsci-archive.pitt.edu/8590/
| ved=fotnote 5}}</ref> Her påviste hun bl.a. en feil i [[John von Neumann]]s<ref>{{Kilde bok
| forfatter=J. von Neumann
| utgivelsesår=1932
| tittel=Mathematische Grundlagen der Quantenmechanik
| utgivelsessted=Berlin
| forlag=Springer}}</ref> bevis på umuligheten av «[[skjulte variabler]]», men artikkelen ble ikke lagt merke før på 1970-tallet.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Jammer
| utgivelsesår=1974
| tittel=The Philosophy of Quantum Mechanics
| utgivelsessted=New York
| forlag=Wiley}}</ref>

Parallelt med sin forskning var Hermann aktiv i [[Internationaler Sozialistischer Kampfbund]] («Internasjonal sosialistisk kampforbund»), som fra 1926 jobba for å forhindre og fra 1933 for å bekjempe [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] styre. 1936 måtte hun flykte til [[Danmark]] og flytta året etter videre til [[Storbritannia]], der hun fortsatte sin politiske aktivisme. [[1938]] inngikk hun et [[pro forma]]-ekteskap for å bli britisk statsborger. Hun het heretter Grete Henry eller Henry-Hermann, selv om hun skilte seg i [[1946]].

1946 flytta hun tilbake til Tyskland, ble medlem av [[SPD]] og var bl.a. aktiv i utforminga av [[Godesberg-programmet]]. Hun var spesielt engasjert i utdanningspolitikk og innehadde ledende posisjoner i [[fagforening]]a for utdanning og vitenskap.

I Bremen organiserte hun oppbygginga av Den pedagogiske høyskole (nå del av [[Universität Bremen]]), der hun ble professor i filosofi og fysikk. Hun leda høyskolen fra 1947 til 1950, og var nestleder fra 1950 til 1966.