Redigerer Greske mynter (avsnitt)

== Arkaisk tid ==
[[Fil:Didrachm Knossos 425-360BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|Mynt fra Knossos, 425 - 360 f.Kr.]]
Mynter ble oppfunnet i områdene [[Lydia]] og [[Jonia]] i [[Anatolia]], muligens i byen [[Efesos]], en gang i tiden 650-600 f.Kr. (de ble uavhengig oppfunnet i [[Kina]] og [[India]] på samme tid, en gang rundt år 600 f.Kr.). En viktig kilde for metallutvinning som ble brukt for å prege mynter kom fra elven [[Pactolus]] i nærheten av [[Sardis]] og [[Egeerhavet]] hvor det var avleiringer av [[gull]] blandet med så mye som 40 prosent [[sølv]] og en del [[kobber]]. Slike gull-sølv-blandinger er kalt for [[elektrum]]. De tidligste myntene ble gjort av elektrum med en konsentrasjon av 55 prosent gull, 45 prosent sølv og 1-2 prosent kobber og hadde ingen formgivning eller en del tilsynelatende tilfeldig overflate skraping på den ene siden og et avtrykk på den andre siden.

Den første bimetalliske [[valuta]] av rent gull- og sølvmynter ble introdusert i løpet av regimet til kong [[Krøsus]] i Sardis (561-547 f.Kr.) som brukte en formgivning av en [[løve]] og en [[okse]] på den ene siden og den andre med fortsatt et avtrykk. På denne tiden hadde bruken av mynter spredt seg til det greske fastlandet og til mange greske kolonier fra [[Svartehavet]] til [[Sicilia]] og sørlige [[Italia]] ([[Magna Graecia]]).

[[Fil:Abdera coin (May 147).jpg|thumb|Mynt fra [[Trakia]] med avbildning av en [[griff]], ca. 460-440 f.Kr.]]
I den arkaiske perioden ble mynter preget ganske grove sammenlignet med senere standarder. De var hovedsakelig små, runde skiver av gull, sølv eller bronse avtrykket med et [[geometri]]sk formgivning eller et symbol for indikere hvilken by den kom fra. Etterhvert som teknikkene for myntpreging utviklet seg ble myntene stadig mer standardiserte som flate, runde objekter med konvensjonen av å plassere en avbildning av den guddommen som beskyttet den byen som hadde utstedt mynten. Dyresymboler som [[bier]] (hellig for [[Artemis]]) i Efesos, [[skilpadde]]r i [[Egina]], eller en [[ugle]] (hellig for [[Athene]]) i [[Athen]], ble også vanlige.

Den greske verden var delt i minst et hundre selvstyrte bystater og byer, og de fleste av disse preget sine egne mynter. En del mynter sirkulerte vidt og langt unna den byen som de hadde blitt utstedt i, noe som indikerer at ble brukt i handelen mellom byene. Det første eksempelet synes å være en drakme av sølv fra Egina. Etterhvert som slike mynter sirkulerte mer vidtomfattende ble mynter fra andre byer i økende grad preget med samme vektstandard (vektstandarden av [[drakme]] fra Egina var på 6,1 gram), skjønt markert med symboler på opphavsbyen. Dette er ganske likt dagens [[Euro]]mynter som er kjennbare fra et bestemt land, men som kan brukes over hele [[eurosonen]].

Ulike vektstandarder eksisterte samtidig, noe som kan indikere på ulike handelsallianser, Omtrent år 510 f.Kr. begynte Athen å produsere mynten [[tetradrakme]] i fint sølv (fire drakme). Ettersom Athen og Egina var fiender ble denne preget med en annen vektstandard, den «attiske» standarddrakme på 4,3 gram. Over tid dominerte Athen handelen med sin gode tilgang på sølv fra gruvene i [[Lavrion]], noe som førte til at tetradrakme ble en ny vektstandard og den mest benyttede i den klassiske tiden av Aleksander den store og av senere hellenistiske monarker.

Ordet [[drakme]] betyr «en håndfull». Drakme kunne bli delt i seks oboler (fra det greske ord for «bit jern»).