Redigerer Gresk litteratur (avsnitt)

== Antikkens greske litteratur (før 300-tallet f.Kr.) ==
{{hovedartikkel|Antikkens greske litteratur}}

[[Fil:Homer.jpg|thumb|100px|Et antatt portrett av Homer.]]Antikkens greske litteratur viser til den litteratur som ble skrevet i oldtiden og antikkens greske språk fra de eldste bevarte skrifter i gresk litteratur fram til rundt 300-tallet e.Kr. ved framveksten av [[Østromerriket|den bysantinske riket]]. Gresk språk vokste fram fra [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske språkfamilien]] og har en dokumentert historie på 3 400 år, det lengste av alle naturlige indoeuropeiske språk. En antall [[alfabet]] og stavelser har blitt brukt for å uttrykke gresk, men bevart gresk litteratur har blitt skrevet på et [[fønikisk]] alfabet som vokste fram hovedsakelig i greske [[Jonia]], en gammel region i det sørvestlige kystområdet til [[Anatolia]] i dagens [[Tyrkia]] ved [[Egeerhavet]], og ble fullt adoptert av [[Athen|atenerne]] i løpet av 400-tallet f.Kr. Se også artikkel: ''[[Gammelgresk]]''.

=== Den førklassiske tid ===
[[Fil:Beginning Iliad.svg|thumb|left|225px|De første versene av ''Iliaden'']]Ved begynnelsen av den greske litteratur står to monumentale verker av [[Homer]]; [[epos]]ene ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]''. Selv om dateringen for disse verkene varierer i litteraturforskningen er de hovedsakelig plassert en gang rundt år [[800 f.Kr.]] eller tiden etter, men bygget på en lengre [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] før de ble skrevet ned. En annen stor [[poet]] i den førklassiske tiden var [[Hesiod]]. Hans to bevarte verker er ''[[Verker og dager]]'' (på gammelgresk Ἔργα καὶ Ἡμέραι) og ''[[Theogonien]]'' (Θεογονία, ''Gudenes fødsel''). 

I [[antikken]] mente en del at Homer og Hesiod var samtidige, kanskje også rivaliserende poeter, men moderne forskere tviler på det, også om Homer faktisk var en bestemt person. Uansett har begge blitt betydningsfulle for Hellas: Homer fortalte om en heroisk fortid og Hesiod behandlet de praktiske realiteter i dagliglivet.

=== Klassisk tid ===
[[Fil:Pindar Musei Capitolini MC586.jpg|thumb|100px|left|Pindar.]]I den klassiske tiden ble mange av [[Sjanger|sjangrene]] i europeisk litteratur mer fremtredende. [[Lyrikk|Lyrisk poesi]], [[ode]]r, [[hyrdediktning]], [[elegi]]er, [[epigram]]mer, [[drama]]tiske fremstillinger i henholdsvis [[komedie]]r og [[tragedie]]r, [[historie]], [[Retorikk|retoriske avhandlinger]], [[filosofi]]sk [[dialektikk]], og filosofiske avhandlinger oppsto i denne epoken. Etterhvert som de litterære sjangrene utviklet seg oppsto ulike forventninger, som at en bestemt poetisk sjangre kom til å kreve en gresk dialekt som [[dorisk gresk]] eller [[aiolisk gresk]] (som på øya [[Lesbos]])

[[Fil:Bust Sappho Musei Capitolini MC1164.jpg|thumb|125px|Sapfo fra øya Lesbos.]]
To betydelig poeter var [[Sapfo]] og [[Pindar]]. Den klassiske tiden så også begynnelsen på dramaet. Av de hundrevis av tragedier som ble skrevet og framført i løpet av den klassiske epoken har kun et lite utvalg av stykker fra tre forfattere blitt bevart for ettertiden: [[Aiskhylos]], [[Sofokles]] og [[Evripides]].

Som med tragedien oppsto komedien fra et ritual til ære for fruktbarhetsguddommen [[Dionysos]], men i dette tilfelle var spillene preget av frimodige lidderligheter, skjellsord og fornærmelser. De bevarte skuespillene av [[Aristofanes]] er en skattkiste av komisk presentasjon. [[Menandros]] (Menander) betraktes som den beste av forfatterne av den nye komedie.

To av de innflytelsesrike historikerne som til da hadde levd blomstret i løpet av Hellas’ klassiske tid: [[Herodot]] og [[Thukydid]]. En tredje historiker, [[Xenofon]], begynte på sitt verk ''[[Hellenika]]'' hvor Thukydid avsluttet sitt verk en gang rundt år [[411 f.Kr.]] og førte det videre fram til år [[362 f.Kr.]]

De største prestasjonene i [[poesi]] på 300-tallet var i filosofi. Blant de fremste i bølgen av gresk filosofi var det tre navn som hevet som over de øvrige: [[Sokrates]], [[Platon]], og [[Aristoteles]].

=== Hellenistisk tid ===
[[Fil:Alexander and Aristotle.jpg|thumb|300px|Aristoteles underviser Aleksander den store.]]Ved år [[338 f.Kr.]] var mange av de mest betydningsfulle greske bystatene blitt erobret av [[Filip II av Makedonia]], og dennes sønn [[Aleksander den store]] utvidet sin fars erobringer i høy grad. Den greske kolonien i [[Alexandria]] i nordlige [[Egypt]] ble, fra 300-tallet f.Kr., et framstående senter for gresk kultur.

Senere gresk poesi blomstret hovedsakelig på 200-tallet f.Kr. De viktigste poetene var [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]], [[Kallimakhos]] og [[Apollonios fra Rhodos]]. Theokritos som levde fra omtrent 310 til 250 f.Kr. var den første pastorale dikteren, se [[hyrdediktning]]. Apollonios var forfatter av ''[[Argonautika]]'' som i fire bøker skildret den berømte fortellingen om [[Jason (gresk mytologi)|Jasons]] leting etter [[det gylne skinn]].

En av de mest verdifulle bidragene i løpet av den hellenistiske epoken var før-kristen oversettelsen av [[Det gamle testamente]] til gresk. Arbeidet ble gjort i Alexandria og fullført i løpet av 100-tallet f.Kr. Navnet ''[[Septuaginta]]'' betyr «sytti» som kommer fra tradisjonen om at det var 72 lærde som sto bak prestasjonen.

=== Romersk tid ===
[[Fil:Delphi temple of Apollo dsc06283.jpg|thumb|left|Ruinene av tempelet til [[Apollon]] ved [[Delfi]], hvor Plutark tjente som en av prestene.]]Betydningsfulle historikere i perioden etter Alexander den store var [[Timaios fra Taormina]] ([[Sicilia]]), [[Polybios]], [[Diodorus Siculus]], [[Dionysios fra Halikarnassos]], [[Appian]] fra Alexandria, [[Arrianos]] og [[Plutark]]. Det tidsrom de dekket strakte seg fra slutten av 300-tallet f.Kr. og til 100-tallet e.Kr.

[[Eratosthenes]], som døde en gang rundt 194 f.Kr. skrev om [[astronomi]] og [[geografi]], men hans verker er kjent hovedsakelig fra senere sammendrag. Legen [[Galen]] (Klaudios Galenos) er i antikk vitenskap den mest betydningsfulle navnet i [[medisin]] etter [[Hippokrates]] som la grunnlaget for medisin på 400-tallet f.Kr.

Noe av det som ble skrevet av matematikerne [[Evklid|Euklid av Alexandria]] og [[Arkimedes]] har blitt bevart. Euklid er kjent for sitt verk ''[[Euklids Elementer|Elementer]]'', som inneholder mange definisjoner, postulater og beviser i det som kalles [[euklidsk geometri]].

[[Patristisk litteratur]] (kristen litteratur i de første århundrene av [[kristendom]]mens historie) ble skrevet på [[hellenistisk gresk]] i denne epoken, spesielt i [[Syria]] og Alexandria. I år [[641]] ble Alexandria erobret av [[arabere]] i løpet av den [[muslim]]ske erobringen av Egypt. [[Biblioteket i Alexandria|Det store biblioteket]] gikk tapt en gang i løpet av [[600-tallet]] og mesteparten av bøkene gikk tapt, og derav også mesteparten av den greske litteraturen.

=== Bysantinsk tid (290-1453) ===
* ''Se hovedartikkel: [[Bysantinsk litteratur]]''

[[Fil:LondonCanonTables4.JPG |thumb|150px|En bysantinsk bibel er en vakker presentasjon fra 1000-tallet av den dekorative stilen i epoken.]]
Bysantinsk litteratur viser til litteraturen i [[Østromerriket]] som ble skrevet på [[attisk gresk]] og tidlig [[moderne gresk]].

Om bysantinsk litteratur er uttrykket til det intellektuelle livet til bysantinske eller østromerske grekere i løpet av den tidlige kristne [[middelalderen]] var det en mangeartet organisme som kombinerte gresk og kristen sivilisasjon på fellesgrunnlaget til det [[Romerriket|romerske]] politiske system, omsatt til det intellektuelle og [[etnografi]]ske atmosfæren i øst eller det [[Midtøsten|nære orienten]]. Bysantinsk litteratur tok del i fire kulturelle elementer: gresk, kristent, romersk og det orientale som ble blandet og gikk opp i hverandre. 

Bortsett fra personlig brevveksling var litteraturen i denne epoken hovedsakelig skrevet i stilen til attisk gresk. Noe tidlig litteratur i perioden ble skrevet på [[latin]], tilsvarende ble noen av verkene i [[det latinske riket]] ble skrevet på [[fransk]].

På egyptisk jord begynte [[kloster]]bevegelsen. Etter Alexandria ble ødelagt var det [[Antiochia ved Orontes]] som ble det kulturelle sentrum og hvor en skole av kristne kommentatorer blomstret. I [[Syria]] var det en spirende gresk, kristen poesi og i [[Palestina]] skrev [[Johannes av Damaskus]], den siste av de greske [[kirkefedre]].

[[Krønike]]r, atskilt fra historie, steg opp fra denne epoken. [[Encyklopedi]]er blomstret også.

=== Moderne gresk litteratur (etter år 1453) ===
* ''Se hovedartikkel: [[Moderne gresk litteratur]]''

Moderne gresk litteratur viser til litteraturen som er skrevet på vanlig [[moderne gresk]] som fremsto fra sen-bysantinsk tid på [[1000-tallet]]. I løpet av denne epoken ble det greske talespråket mer alminnelig også i den skriftlige tradisjonen da folkelig gresk ble brukt mer og mer framfor attisk kunstspråk og reformene kalt [[Katharevousa]] («den rene form»).

''[[Erotokritos]]'' (gresk Ερωτόκριτος) er en [[romance]] på vers skrevet av [[Vitsentzos Kornaros]] ([[1553]]&ndash;[[1613]]) tidlig på [[1600-tallet]] på [[Kreta]]. Det er uten tvil mesterverket fra denne tiden, og kanskje det mest fremragende prestasjon i moderne gresk litteratur.

''[[Korakistika]]'' ([[1819]]) er et [[smededikt]] av [[Jakovakis Rizos Neroulos]] og rettet mot den greske intellektuelle [[Adamantios Korais]]. Det er et betydelig eksempel på gresk [[opplysningstid]] og den framvoksende [[nasjonalisme]]n.

[[Konstantinos Petrou Kavafis]] ([[1863]]–[[1933]]) var en betydelig poet i tiden etter frigjøringen fra [[Tyrkia|tyrkerne]].

Dagens greske litteratur er vanligvis skrevet i [[det greske alfabetet]]. Noen få av det mest kjente representanter fra moderne gresk litteratur er blant annet:

{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
* [[Manolis Anagnostakis]]
* [[Kiki Dimoula]]
* [[Odysseas Elytis]]
* [[Andreas Empirikos]]
* [[Andreas Kalvos]]
| valign="top" width="33%" |
* [[Nikos Kazantzakis]]
* [[Dimitris P. Kraniotis]]
* [[Kostis Palamas]]
* [[Giannis Ritsos]]
* [[Giorgos Seferis]]
| valign="top" width="33%" |
* [[Angelos Sikelianos]]
* [[Dionysios Solomos]]
* [[Kostas Varnalis]]
* [[Takis Varvitsiotis]]
* [[Vassilis Vassilikos]]
* [[Dimitris Varos]]
|}