Redigerer Gregor I den store (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Gregor var sønn av [[romerske senat|senatoren]] Gordianus, en velstående [[patrisier]] trolig fra den gamle romerske familien ''gens Amicia'',<ref>[http://www.schola-champaign.net/our-patrons/ Pope ''St. Gregory the Great]</ref> og er av vidstrakte gods på [[Sicilia]] og en villa på [[Celiohøyden]] som i dag trolig befinner seg under den nåværende kirken [[San Gregorio al Celio]] ved enden av Clivus Scauri<ref>[https://www.italyscapes.com/places/lazio/rome/streets/clivus-scauri/ ''Clivus Scauri]</ref> (''clivus'' = «kleiv», «bratt vei»), vis-a-vis [[Palatinerhøyden]]. 

Gregors mor Silvia ble tidlig dyrket som helgen og ble anropt av gravide om hjelp til en trygg [[fødsel]].<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/13794a.htm «St Silvia»]</ref> Som enke bosatte hun seg ved kirken San Saba på [[Aventinerhøyden]].<ref>[https://www.saturdaysinrome.com/blog/italy-rome-church-san-saba «San Saba», Aventino]</ref>

På sine sicilianske eiendommer skal Gregor ha grunnlagt seks [[Kloster|klostre]], mens hans hjem på Celio ble ombygd til et kloster (viet til [[Apostelen Andreas|St. Andreas]]), der han selv søkte tilflukt i 574.<ref>«''His Sicilian estates were given up to found six monasteries there, and his home on the Caelian Hill was converted into another under the patronage of St. Andrew,''» hentet fra [http://www.newadvent.org/cathen/06780a.htm «Pope St. Gregory I», ''New Advent]</ref> Hans mor Silvia blev senere [[helgen]]kåret; det samme gjaldt farens søstre Trasilla og Emiliana. Gregor var tippoldesønn av [[Felix III|pave Felix 3.]] som ble sagt å ha vist seg for sitt oldebarn Trasilla og invitert henne til himmelen, før hennes død på [[julaften]].<ref>«''After many years in the service of God, St. Felix, an ancestor, appeared to Trasilla and bade her enter her abode of glory. On the eve of Christmas she died,''» hentet fra [http://www.newadvent.org/cathen/15026a.htm «Sts. Trasilla and Emiliana», ''New Advent]</ref>

I 573 ble Gregor byprefekt, et verv som snart forsvant. Hans etterfølger Germanicus kan ha vært broren hans,<ref>[https://www.britannica.com/biography/St-Gregory-the-Great «Gregory I», ''Britannica]</ref> for det er kjent at Gregor hadde en bror, men navnet hans er ukjent.<ref>[https://catholicexchange.com/st-sylvia/ «St. Sylvia»]</ref> Gregor fikk utdannelse som [[jurist]], og var som resten av familien en dypt religiøs person i en samtid med undergangstemning og frykt for [[Langobarder|langobardisk]] [[okkupasjon]], [[sult]] og [[pest]]. Roma var preget av forfall og forlatte palasser. I [[575]] trakk han seg fra alle politiske verv, solgte alt han eide og ga pengene til de fattige. I barndomshjemmet slo han seg ned med 12 andre munker, og levde et så asketisk liv at han resten av livet hadde helseproblemer. De siste årene i sitt liv kunne han knapt gå og var sengeliggende i lange perioder. Til tross for det strenge klosterlivet sa han senere at dette var den lykkeligste tiden i hans liv.

Han var kjent for å være streng, og da en annen munk på sitt dødsleie tilstod å ha stjålet tre gullmynter, ga Georg ordre om at munken skulle dø i ensomhet og etterpå slenges på en søppelhaug sammen med de tre [[mynt]]ene. Etterpå har han nok likevel angret seg og holdt 30 messer for den avdøde.<ref>[https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=54 «Gregor I»]</ref>

Pave [[Benedict I]] kalte Gregor til sin tjeneste, og etterfølgeren, pave [[Pelagius II]] sendte ham i [[579]] som [[ambassadør]] til [[keiser]]en i [[Konstantinopel]]. Her kom den fromme Gregor tett inn på maktpolitikk og [[hoff]]intriger, mens han selv levde et enkelt klosterliv og viet seg til [[bønn]] og [[teologi]]ske studier.

I [[585]]/[[586]] fikk han vende tilbake til Roma og sitt kloster, men fortsatte i denne perioden å arbeide nært som rådgiver for paven.