Redigerer Gregers Gram (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gregers Gram var sønnesønn av [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]], [[Norges statsminister i Stockholm]] i to perioder i [[unionstiden]], og sønn av [[Harald Gram]], [[byfogd]] i Oslo og tidligere stortingsmann. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen [[2A]] under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]]. Han var også leder av [[Idrettskontoret]] ved legasjonen i Sverige.

Gregers Gram vokste opp på [[Heggeli stasjon|Heggeli]] i [[Aker]] [[kommune]] (nå i [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker bydel]] i Oslo). Han hadde [[studentereksamen]] fra 1938<ref>{{Kilde bok|tittel=Studentene fra 1938|etternavn=|fornavn=|utgiver=Bokkomiteen for studentene fra 1938|år=1963|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=152f.|kapittel=}}</ref>, rekruttskole og vinterrekruttskole fra 1940, og studerte [[Rettsvitenskap|jus]] ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] da [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen av Norge]] startet i april 1940. 

=== Andre verdenskrig ===
I 20-årsalderen var han styremedlem i [[Ullern]] [[Unge Høyre]] og formann i Veststrøket distriktsforening av Ullern Unge Høyre.<ref>''Aftenposten'', 2. april 1936.</ref><ref>''Aftenposten'', 2. mars 1937.</ref> Før krigen var han dessuten aktiv idrettsmann i [[Sportsklubben Njård]] og var klubbens formann i 1938 og 1939.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Reidar Haanes |tittel=Njård 1924–1974 |utgivelsesår=1975 |utgivelsessted=Oslo |side=64}}</ref>

Etter krigsutbruddet deltok Gram som [[infanteri]]st i kampene omkring [[Hamar]]. Samme år ble han med i [[motstandsbevegelse|motstandsarbeidet]] i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen. 

I Storbritannia fikk Gram opplæring i [[propaganda]]virksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med [[Max Manus]] sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede [[sabotasje]]oppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn ([[Operasjon Mardonius]]). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk ([[Operasjon Bundle]]).

Fra 1944 var Gram medlem av [[Milorg]]s sabotasjegruppe, [[Oslogjengen]], under ledelse av [[Gunnar Sønsteby]]. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre [[Quisling-regjeringen]]s planer om å tvangsutskrive inntil 25&nbsp;000 nordmenn til tysk [[arbeidstjeneste]]. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på [[Sørenga (historisk område)|Sørenga]], noe som gjorde {{formatnum:200000}} liter olje ubrukelig.

Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus [[psykologisk krigføring]] ([[Derby (sabotasjeaksjon)|Operasjon Derby]]) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem. Gram ble drept mandag 13. november 1944 i et bakhold på [[Plasskafeen]], som lå i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 35 ved [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes Plass]] i Oslo, da han og [[Edvard Tallaksen]] som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Gram ble truffet av skudd fra [[Rudolf Theodor Adolf Schubert|Schubert]] før han falt om og etter hvert døde på vei til sykehuset.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Dommer, nr. 513.4-515.2: Dnr. 2881 Rudolf T. A. Schubert, f. 15.9.1908, dnr. 2882 Richard Hermann Wilhelm Bruns, f. 28.6.1900, og dnr. 2883 Emil Clemens, f. 18.11.1908|publikasjon=Digitalarkivet [RA/S-3138-01/D/Da/L0515/0001]|url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/70729|utgiver=Riksarkivet|arkiv-url=}}</ref> Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.

Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på [[Vestre gravlund]] i Oslo.