Redigerer Gravmyrtfamilien (avsnitt)

== Morfologi og økologi ==
[[Fil:Bee on Antelope Horn-April 2015.JPG|miniatyr|Honningbie besøker ''Asclepias asperula'' og har fått et pollinium festet til foten.]]
Artene i familien er [[urt]]er, [[Lian (plante)|lianer]], [[busk]]er og [[Tre|trær]]. Mange er [[sukkulent]]er. De har hvit, eller mer sjeldent blank, rød eller gul [[Lateks|melkesaft]]. Bladene er enkle, helrandete, mangler som regel tydelig bladstilk og sitter nesten alltid [[Bladstilling|motsatt]]. [[Akselblad]] forekommer sjeldent. [[Blomst]]ene er tvekjønnede, fem- eller mer sjeldent [[Kronblad|firtallige]], samkronede og [[radiærsymmetri]]ske. [[Pollenbærer|Pollenstilkene]] er festet til kronbladene. Noen arter har en bikrone. Frukten er et [[bær]], [[steinfrukt]], [[Kapsel (botanikk)|kapsel]] eller [[belgkapsel]]. Mange av artene er giftige og inneholder [[glykosid]]er og [[alkaloid]]er.<ref name="fc" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=10053
| tittel=Apocynaceae [i snever betydning]
| besøksdato=2017-11-01
| verk=Flora of China}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=10066
| tittel=Asclepiadaceae
| besøksdato=2017-10-31
| verk=Flora of China}}</ref><ref name="byng" >{{Kilde bok
| forfatter=J.W. Byng
| utgivelsesår=2014
| tittel=The Flowering Plants Handbook: A practical guide to families and genera of the world
| side=426–428
| forlag=Plant Gateway
| jstor=j.ctt13xd350
| url=https://books.google.no/books/about/The_Flowering_Plants_Handbook.html?id=yoLaBAAAQBAJ&redir_esc=y
| isbn=9780992999315}}</ref>

Arter i gravmyrtfamilien utgjør en stor andel av lianene som vokser i [[Tropisk regnskog|tropiske regnskoger]], og familien omfatter også mange [[epifytt]]iske klatreplanter, blant annet i slekta ''[[Voksblomst|Hoya]]''. Sukkulenter finnes spesielt i underfamiliene [[Periplocoideae]] (rotsukkulenter) og [[Apocynoideae]] (stengelsukkulenter). Det er i alt 74 slekter med 1151 arter sukkulenter i familien; 65 slekter omfatter bare sukkulenter. Disse plantene vokser særlig i de tørre områdene i [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Madagaskar]], og østlige og sørlige [[Afrika]].<ref name="apw" >{{Kilde www
| url=http://www.mobot.org/MOBOT/research/APweb/orders/gentianalesweb.htm#Apocynaceae
| tittel=Apocynaceae
| besøksdato=2017-11-01
| utgiver=APWEbsite}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=U. Meve og S. Liede-Schumann
| tittel=The manifold evolution of succulence in ''Apocynaceae''
| publikasjon=Biodiversity & Ecology 
| utgivelsesår=2010
| bind=3
| side=183–206 
| url=http://www.biodiversity-plants.de/biodivers_ecol/vol3.php
| issn=1437-2517}}</ref>

Blomstene [[Pollinering|pollineres]] av insekter og fugler, og blomstene har kompliserte tilpasninger til ulike pollinatorer. Pollenknappene og [[Arr (botanikk)|arrene]] er som regel vokst sammen, men de fleste artene i underfamilien Rauvolfioideae har frie pollenknapper. I underfamiliene [[Asclepiadoideae]] og [[Secamonoideae]] er [[pollen]]et samlet i [[Pollinium|pollinier]] og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst, på samme måte som hos [[Orkidéfamilien|orkideer]]. Plantene skiller ut [[nektar]] for å belønne pollinatorer, og farge og duft er viktig for at pollinatorene skal lokkes til blomsten. Søt duft er vanlig, men mange arter i stammen Ceropegieae bestøves av [[fluer]] og stinker av åtsel, råtten frukt, råtten fisk, avføring eller urin.<ref name="apw" /><ref name="byng" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Jürgens, S. Dötterl og U. Meve
| tittel=The chemical nature of fetid floral odours in stapeliads (Apocynaceae-Asclepiadoideae-Ceropegieae)
| publikasjon=New Phytologist 
| utgivelsesår=2006
| bind=172
| nummer=3
| side=452–468 
| doi=10.1111/j.1469-8137.2006.01845.x
| pmid=17083676
| issn=1469-8137}}</ref>

Selv om plantene er giftige, har omtrent 50 ulike grupper av insekter spesialisert seg på å ete dem. Mange av insektene bevarer giftstoffene i kroppen, har sterke [[varselfarge]]r og inngår i systemer med müllersk [[mimikry]]. Blant disse kan nevnes de oransje og svarte åmene til [[monarksommerfugl]]en og andre arter i underfamilien [[Danainae]], oransje [[bladlus]] og de røde og svarte billene i slekta ''[[Tetraopes]]''. [[Koevolusjon]] kan ha skjedd mellom ''Tetraopes'' og ''[[Silkeurt|Asclepias]]'' ettersom de ulike billeartene ser ut til å være spesialisert på hver sin ''Asclepias''-art.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B.D. Farrell
| tittel=Evolutionary assembly of the milkweed fauna: cytochrome oxidase I and the age of ''Tetraopes'' beetles
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2001
| bind=18
| nummer=3
| side=467–478 
| doi=10.1006/mpev.2000.0888
| pmid=11277638
| issn=1055-7903}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Agrawal
| utgivelsesår=2017
| tittel=Monarchs and Milkweed: A Migrating Butterfly, a Poisonous Plant, and Their Remarkable Story of Coevolution
| forlag=Princeton University Press
| isbn=9780691166353}}</ref>