Redigerer Gravemaskin (avsnitt)

== Historien ==
De første maskinene ble konstruert før 1500-tallet å var flytende skuffkjedemaskiner som ble brukt til mudring i elver. Den første landbaserte gravemaskinen ble bygget i USA i 1835. Dette var dampdrevene skinnegående framskuff maskiner. Den første europeiske gravemaskinen ble bygget av Ruston & Proctor i Storbritannia i 1874, dette var også framskuff maskiner.

=== Motoren ===
'''Dampmaskiner'''

Dampmaskiner fungerte bra til gravemaskiner, men det var mange ulemper som at kull og vann måtte fraktes til maskinene. 

'''Elektriske motorer'''

Rundt 1890 ble elektriske motorer utviklet og dette førte til at man benyttet disse til gravemaskinene der det var elektrisitet tilgjengelig.

'''Bensinmotorer'''

Den første gravemaskinen med bensinmotor var en skuffkjedegravemaskin, bygget i 1910 Mohnighan i USA. Nordamerikanske maskiner hadde så frem til ca 1930 bensinmotorer, men i Europa ble det ikke vanlig med gravemaskiner med bensinmotor.

'''Diselmotorer'''
[[Fil:Stamp of Belarus - 1999 - Colnect 231723 - Chassis 8007 with machinery of excavator EO 4540.jpeg|venstre|upright=0.6|rammeløs]]
Menck & Hambrock bygde en gravemaskin med dieselmotor i 1925 og i 1927 fulgte Orenstein & Koppel etter. Overgangen til diesel var mer komplisert enn overgangen fra damp til elektrisk drift. Dieselmotorene var store og tunge og var plassert bak på maskinen, slik at den fungerte som motvekt. Det var derfor nødvendig å lage overføringsaksler til vinsjer, svingmekanisme og fremdrift. Derfor måtte maskinene bygges annerledes enn dampmaskinene. Fordelene med dieselmotorer var så kraftige at alle produsentene gradvis gikk over til diesel på 1930-tallet.[[Fil:Backhoe and loader.jpg|miniatyr|Traktorgraver]]'''Elektriske motorer'''

Nå er dieselmaskinene i ferd med å fases ut til fordel for nye elektriske gravemaskiner. Den nye teknologien på elektriske motorer er kommet langt og den miljømessige fordelen med å ikke lenger bruke forurensende dieselmotorer er stor.

=== Skuffen ===
Framskuffmaskiner er ikke egnet til å grave dypt. Grøftegraving er også vanskelig når skuffa er snudd fremover. Rundt 1930 hvor skuffa er vendt mot maskinen, da ble å grave dypt og grave grøfter mye enklere. Mange maskiner kan leveres både med framskuffe og bakskuffe.
[[Fil:Excavator mechanism.gif|miniatyr|Prinsipp for hydraulisk graver]]
[[Fil:Rope shovel.gif|miniatyr|Prinsipp for framgraver med vinsj]]

=== Fra vinsj til hydraulikk ===
De første gravemaskinene brukte kjetting for å løfte bommen. Da ståltau ble tilgjengelig rundt 1870 ble nye maskiner utstyrt med vinsjer.

De første eksperimentene med hydrauliske gravemaskiner begynte på slutten av 1940-tallet i Tyskland. Italienske Brunieri var tidlig ute, i 1948 tok de på en helhydraulisk gravemaskin. Poclain og Tractem i Frankrike, Bucher-Guyer i Sveits og Gradel and Hopto i USA arbeidet også med hydrauliske maskiner tidlig på 1950-tallet. Det tyske firmaet Atlas-Weyhausen produserte hydrauliske gravemaskiner fra 1954. I Norge var Brødrene Søyland på Jæren tidlig ute og i 1956 markedsførte de den helhydrauliske hjulmaskina Brøyt X2.

Hydrauliske gravemaskiner hadde mange fordeler, men mange produsenter med driftssikkerheten i starten og først på 1960-tallet hadde hydrauliske maskiner fått sitt gjennombrudd.

I dag er det kun de aller største framskuffmaskinene som fremdeles benytter vinsjer og ståltau.[[Fil:Mining excavator in Russia.jpg|miniatyr|Russisk framskuffmaskin]][[Fil:Schaufelradbagger TAKRAF 1519 SRs 6300 (06).jpg|miniatyr|Gravemaskiner med skovlhjul]]