Redigerer Grasmobanen (avsnitt)

==Historie==
Den var en del av [[tømmerfløting|transportsystemet]] som [[Engebret Soot]] bygde i årene [[1847]]–[[1849]] for å få [[tømmer]]et fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet [[Sootkanalen]]. Det var ikke bare en [[Kanal (vannvei)|kanal]], men et helt system med [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[sluse]]r, [[tømmerrenne]]r og [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]].  Grasmobanen var en del av [[Sootkanalen]], en [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]] som ble bygget mellom vannene [[Mortsjølungen]] og [[Tvillingtjern]].

Over den 2,5&nbsp;km lange [[Mortsjølungen]] ble tømmeret, i [[Flak (flåte)|flaker]], trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37<ref name="and33">«Gubben mot strømmen», s. 33, står det 38 meter</ref><ref name="and34">«Gubben mot strømmen», s. 34, på kartet er Tvillingtjern oppgitt med 239 meter over havet (moh). I NVEs geografiske databaser. Vassdragsbase er samme sjø oppgitt til 238 moh. I begge kilder er Mortsjølungen oppgitt til 201 moh. Høydeforskjell blir 37 meter.</ref> meter. En mindre bekk renner ut i kanalen.<ref name="and33" /> Det var mulig å bygge sluser, men [[Engebret Soot]] trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga.  Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.<ref name="and33" /> 
I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.<ref name="and33" />
Den 1,5<ref>Nyere kilder sier 1,8 km, måling på økonomisk kartverk viser 1460 meter. Fem møteplasser pluss skinnearrangement ved begge endestasjoner kan kanskje gi 1,8 km.</ref> km lange [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbanen]] var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre<ref name="and35">«Gubben mot strømmen», s. 35</ref> Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en [[tømmerrenne]] ned til innsjøen [[Setten]].