Redigerer Grand Hotel Hønefoss (avsnitt)

== Hotellhistorie ==
[[Fil:Jernbanehotellet i Stabellsgate i Hønefoss - ubb-kk-1318-1184 xl.jpg|mini|venstre|«Jernbanehotellet» i [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]].{{foto|Knud Knudsen, 1872–1876}}]]
[[Fil:Jerbanehotellet ubb-kk-1622-09064 xl.jpg|mini|venstre|«Jernbanehotellet» med hagen, [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Omdøp til «Grand Hotel» ca. 1920. «Søndre garasje», til venstre i bildet, var [[stall]] og [[skysstasjon]] i en tid.{{foto|Knud Knudsen, 1890–1901}}]]
Hotellet startet opp som «''Flattum Gjestgiveri''» i [[1809]]. Eieren var [[garver]] Peder Flattum, som også eide bygningsmassen, den såkalte «Flattumgården». I [[1825]] solgte imidlertid Flattum både gården og gjestgiveriet, men til ulike eiere. Ole Eriksen Lie, som overtok gjestgiveriet, ga det da navnet «''Gjestgiveriet på Sydsiden''» og overdro det til svigersønnen, Elling Amundrud i 1840.{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 177–178}}

Da den neste eieren, Ole Helgesen, bygget til sidefløyen i [[1857]]/[[1858]], fikk gjestgiveriet navnet «''Jernbanehotellet''».{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 178}} Ved hotellet lå også byens første faste skysstasjon, i det Ole Helgesen påtok seg oppgaven med å drifte fire faste og fire ekstra [[hest]]er i sommerhalvåret, og tre faste og tre ekstra hester i vinterhalvåret, mot et årlig honorar av 150 [[speciedaler]].{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 201}}

På en del av eiendommen lå det før [[1868]] et gammelt [[teglverk]], men dette ble ekspropriert av [[Norges Statsbaner|NSB]] i [[1862]], i forbindelse med byggingen av den nye [[Randsfjordbanen]].

I [[1881]] ble Jens Madsen ny eier, hvoretter hotellet fikk tilnavnet «''Madsehotellet''». En faksimile fra [[1900]] viser at Madsen og kona også eide [[Ringkollen Hotel og Sanatorium]], skjønt alle skrev det som «''Ringkollens Sanatorium»''. Dette lå ved bredden av innsjøen [[Øyangen (Ringerike)|Øyangen]],<ref name="Forening for Reiselivet i Norge (1900)"/> og det var fru Madsen drev det. Også dette stedet skal ha gått under kallenavnet «''Madsehotellet''», men det ble revet like etter og gjenoppbygd som to private hytter.<ref name="Sørensen (1977)"/>

I 1906 ble hotellet solgt til Jacob Aabel og Petter Viker (som var fettere),<ref name=Ringerike/> men i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i [[1909]] løste Aabel ut Viker og ble eneeier av hotellet.<ref name=Ringerike/> Litt senere bygget han det ut til et moderne hotell med 30 rom.<ref name=Ringerike/> I [[1912]] rev han fløyen ut mot Stabells gate, der hotellet ligger, og bygde opp en ny i [[jugendstil]].

I [[1913]] ble hotellet solgt til Andreas Grinde, som fra [[1920]] markedsførte det under navnet ''Grand Hotel''.<ref name="BuskerudFylke"/> Navnet hentet han fra et annet hotell i byen, som han hadde ervervet seks år tidligere.<ref name="BuskerudFylke"/> Dette ble nedlagt, og den gamle trebygningen i [[sveitserstil]] ble overtatt av [[Telegrafverket]].<ref name="BuskerudFylke"/> Det gamle hotellet lå i [[Telegrafalleen]] og ble etter vært kjent som «[[Telegrafbygningen (Hønefoss)|Telegrafen]]» lokalt. Den gamle «Telegrafbygningen» ble revet omkring [[1972]]/[[1973]].