Redigerer Graffiti (avsnitt)

== Historikk ==
[[Bordell]]veggene i [[Pompeii]] og [[Herculaneum]] var nedrablet med betraktninger om det som foregikk i lokalene.<ref>[https://kashgar.com.au/blogs/history/the-bawdy-graffiti-of-pompeii-and-herculaneu Linda Heaphy: ''The bawdy Graffiti of Pompeii and Herculaneum]</ref> I keisertidens [[Roma]] brukte blant andre forfulgte kristne graffiti som samlingspunkt og tegn på motstand. Utvalgte [[statue]]r i Roma har tradisjonelt fungert som «snakkende statuer» ved hjelp av graffiti og andre uttrykk for misnøye med tingenes tilstand.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/romes-talking-statues-have-served-as-sites-of-dissent-for-centuries-180984437/ Elizabeth Djinis: ''Rome's talking statues have served as sites of dissent for centuries'', 31. mai 2024]</ref>

Fra norsk middelalder finnes også graffiti i gamle [[stavkirke]]r, og ikke minst på [[Nidarosdomen]]s yttervegger.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/xl/nidarosdomen-_-ei-skikkeleg-arrete-kyrkje-1.16850503 Hanne Bernhardsen Nordvåg: «En skikkelig arrete kirke», NRK 2024]</ref> Det samme gjelder [[Tower of London]].<ref>[https://spitalfieldslife.com/2024/07/14/graffiti-at-the-tower-of-london-i/ «Graffiti at the Tower of London», ''spitalfieldslife.com]</ref> [[Camilla Collett]] ble så overveldet av sin kjærlighet til [[J.S. Welhaven]], og følelsen av at også han ville komme forbi [[Heloise]]s grav i [[Paris]] en dag, at hun risset inn navnet sitt i brystet på Heloises statue. «''Det var min eneste, min første og sidste Kjerlighedserklæring, tænkte jeg...Jeg var saa vis paa at han vilde staae engang paa Trinet ved Heloises Side.''»<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Camilla_Collett_i_utvalg.pdf/14 Camilla Collett i utvalg]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble H7-tegnet for [[Haakon VII|kong Haakon]] brukt som et [[symbol]] for motstand mot den tyske okkupasjonen.

Studier på dette feltet er gjort av «Skandinavisk institutt for sammenlignende vandalisme», opprettet så tidlig som i 1961. De har blant annet studert vikingenes graffiti'er, som på den greske løven i [[Pireus]], og [[væring]]enes [[runer i Hagia Sofia]]. 

Med den allmenne tilgjengeligheten av tusjpenner og spraybokser antas graffiti å ha økt i [[etterkrigstiden]]. Oppblomstringen har også bakgrunn i blant annet [[hippie]]-kulturen på 60-tallet og ''hiphop''-kulturen på 70-tallet. Graffiti er imidlertid ikke kun et ungdomsfenomen og utøves av alt fra små barn til voksne. Siden [[1980-tallet]] har spontan, fargerik storby-graffiti inngått i flere [[musikk]]- og ungdomskulturer. Og uttrykket i vår tids graffitimalerier har påvirket den etablerte populærkulturen, reklame og [[billedkunst]].