Redigerer Gradert lag (avsnitt)

==Dannelsesmåte==
Graderte lag dannes ved at grus og slam avsettes fra grumset vann. Når vannet får stå i ro vil de største partiklene falle til bunns først, deretter gradvis mer finkornet materiale og til slutt det aller fineste slammet. 

Storm som raser over grunne havområder kan danne bølger som går så dypt at de øverste lag av bunnavsetningene hvirvles opp. Etter stormen vil et gradert lag avsettes fra det grumsete vannet.

Ved [[vulkanutbrudd]] kan vulkansk aske og støv spres utover et havområde. Dette vulkanske materialet synker ned til havbunnen, de største partiklene raskt, de mindre langsommere, og det avsettes som et gradert lag.

Langt mer vanlig er dannelsen av graderte lag på havbunnen ved ras i framkant av [[kontinentalsokkelen]] som danner en brem utenfor [[kontinent]]enes kyster. Kontinentalskråningen danner overgangen mellom denne bremmen og dyphavet utenfor. Elver bringer erodert materiale fra landområdet ut i havet. Langsomme strømmer fører slammet videre og avsetter det i framkanten av sokkelen slik at denne langsomt vokser utover i havet. Fordi dette slammet først og fremst avsettes i øvre del av skråningen, vil denne stadig bli brattere. Før eller senere vil det måtte gå et undersjøisk ras. Etter at et ras har gått, fortsetter avsetningene i skråningens øvre del. Slike undersjøiske ras nedover kontinentalsokkelskråningen skjer derfor regelmessig.

Når et ras går, hvirvles sand og slam opp i vannet og trekker dette med seg nedover. Det oppstår en strøm av tungt, grumset vann som øker farten på sin vei nedover skråningen. Dette kalles en [[turbiditt]]. Nedenfor skråningen fortsetter denne undersjøiske «støvskyen» et godt stykke utover havbunnen før farten avtar og det opphvirvlede materialet avsettes på bunnen. Og her vil det groveste materialet synke til bunnen først, det fineste sist, og det dannes et gradert lag. Fordi rasene nedover kontinentalskråningen skjer regelmessig, vil det senere komme nye strømmer med grumset vann og avsette nye graderte lag oppå de forrige. På denne måten kan det dannes stadig gjentatte graderte lag over hverandre. Hvert lag vil ha skarp grense mellom den finkornede, øverste del, og den grovkornede, nedre del av neste lag.