Redigerer Grønlandssaken (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Saken var mest aktuell i tiden mellom [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], i [[mellomkrigstiden]]. Saken hadde bakgrunn i at Danmark etter [[Kielfreden|Kieltraktaten]] av 1814 skulle avstå Norge til [[Sverige]]. De gamle norske skattlandene [[Island]], [[Færøyene]] og Grønland fulgte ikke med.   

Etter at Norge ble en selvstendig nasjon etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]], ble det en økende diskusjon om Grønland egentlig hørte til Norge. Samtidig ble det arbeidet for at [[Svalbard]] skulle høre til Norge. I samtaler med den danske ambassadøren i Norge sommeren 1919 uttalte utenriksminister [[Nils Ihlen|Nils Claus Ihlen]] seg om Grønlandssaken. I samtale den 22. juli 1919 kom den såkalte Ihlen-erklæringen, som gikk ut på at Danmark skulle støtte Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i [[Paris]]. Til gjengjeld skulle ikke Norge kreve Grønland eller deler av Grønland.

I 1921 erklærte Danmark at hele [[Grønland]] og farvannene rundt skulle være under dansk styring, en avgjørelse den norske regjeringen mente krenket norske rettigheter, fordi norske [[selfangst|sel]]- og [[hvalfangst|hvalfangere]] holdt til på Øst-Grønland. Saken vakte sterke følelser i Norge.<ref>{{kilde www |url=http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=326 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100122143534/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=326 |arkivdato=2010-01-22 }}</ref>