Redigerer Grønlandsisen (avsnitt)

== Generell beskrivelse ==
[[Fil:South coast of Greenland 03.jpg|mini|Utsyn over Grønlandsisen fra sørspissen av [[Grønland]] mot nord. {{byline|Hans Bernhard}}]]

Grønlandsisen er den nest største iskappen i verden med en overflate på rundt 1,7 millioner km², bare den [[Antarktika|antarktiske]] innlandsisen er større.<ref name=NSIDC>{{Kilde www | forfatter= | url= https://nsidc.org/cryosphere/sotc/ice_sheets.html | tittel= SOTC: Ice Sheets | besøksdato= 19. februar 2019 | utgiver= National Snow and Ice Data Center | arkiv_url= | dato = 14. februar 2018 }}</ref> Dens lengde er nesten {{nowrap|2 400 km}} i nord-sør-retning, og dens største bredde er {{nowrap|1 100 km}} ved [[breddegrad]] {{nowrap|77° N}}, ikke langt fra dens nordligste punkt. Gjennomsnittlig høyde er {{nowrap|2 135 m}} over havet,<ref name=EB>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.britannica.com/place/Greenland-Ice-Sheet | tittel= Greenland Ice Sheet | besøksdato= 12. februar 2019 | utgiver= britannica | arkiv_url= | dato = 27. mai 1999 }}</ref> mens høyeste punkt er på rundt {{nowrap|3 290 m}} over havet. Den dekker rundt 85 % av Grønland.<ref name=snl>{{snl|Grønlandsisen|Grønlandsisen}}</ref>

Grønlandsisen og de mindre selvstendige isbreene på Grønland utgjør tilsammen 1,2 % av jordklodens areal.{{sfn|Field|2014|p=321}}

Med en definisjon på [[Arktis]] som de områder som ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]], ligger store deler av Grønlandsisen i dette området. En videre definisjon av Arktis er også vanlig (basert på gjennomsnittlige temperaturer), og med den ligger hele Grønlandsisen i Arktis.<ref>{{kilde www
|url=http://www.polarhistorie.no/geografi/Arktis
|tittel=Norsk polarhistorie – Arktis
|utgiver=Troms fylkeskommune
|besøksdato=20. februar 2019
|arkiv-dato=2019-02-06
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190206230617/http://www.polarhistorie.no/geografi/Arktis
|url-status=død
}}</ref>

=== Temperatur ===
[[Fil:Summit Camp Greenland, overview, aerial photography.jpg|thumb|''Summit Camp'', eller ''Summit Station'', fra luften. Basen ligger rundt 3200 moh., i nærheten av breens høyeste punkt. Her foretas det meteorologiske målinger av en rekke nøkkelvariabler for klimarelatert forskning.<ref>{{kilde www
| url=https://www.geosummit.org/summit-station
| tittel=Summit Station
| utgiver=Science Coordination Office for Summit Station and the Greenland Traverse
| besøksdato=25. februar 2019}}</ref> {{byline|Neige Calonne}}]] 
På innlandsisen er temperaturer generelt vesentlig lavere enn andre steder på Grønland. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige månedstemperaturer på den vitenskapelige målestasjonen ''Summit Camp'' som ligger nært breens høyeste punkt. Her er den gjennomsnittlige temperaturen -42 °C i januar, og -13 °C i juli.<ref name=CG>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.climatestotravel.com/climate/greenland | tittel= Climate - Greenland | besøksdato= 11. februar 2019 | utgiver= Climates to travel | arkiv_url= | dato = }}</ref>

{| class="wikitable" border="1"
|+ Gjennomsnittlige temperaturer [°C] på ''Summit Camp''.<ref name=CG/> 
! Måned || Jan || Feb || Mar || Apr || Mai || Jun || Jul || Aug || Sep || Okt || Nov || Dec
|-
| Min (°C) || -48 || -46 || -45 || -40 || -30 || -19 || -15 || -21 || -29 || -39 || -42 || -48
|-
| Max (°C) || -36 || -38 || -32 || -29 || -19 || -11 || -11 || -14 || -22 || -28 || -28 || -36
|}

Generelt er temperaturen på Grønlandsisen om sommeren rundt 0 °C. Som regel snør det om sommeren allerede i 300 meters høyde.<ref name=CG/> For øvrig er den laveste temperaturen som er målt på Grønlandsisen -66,1 °C, registrert den 9. januar 1954 av målestasjonen ''North Ice''.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://wmo.asu.edu/content/western-hemisphere-lowest-temperature | tittel= Western Hemisphere: Lowest Temperature | besøksdato= 12. februar 2019 | utgiver= Arizona State University | arkiv_url= | dato = }}</ref>

=== Størrelsen ===
Tykkelsen er stort sett mer enn {{nowrap|2 km}} og over {{nowrap|3 km}} på det tykkeste. I tillegg til den store innlandsisen finnes det også isolerte [[Isbre|isbreer]] og små platåbreer som dekker mellom {{nowrap|76 000}} og {{nowrap|100 000 km²}} rundt periferien. Volumet av ismassen og hvor stor havnivåstigningen vil bli om hele ismassen smelter har vært undersøkt av flere ekspedisjoner. For å finne isens volum må både dens topografi og dybde bestemmes mest mulig nøyaktig. FNs klimapanel skrev i sin tredje hovedrapport i 2001 at hele ismassen var på {{nowrap|2 850 000 km³}}.<ref name="IPCC-2001">Climate Change 2001: The Scientific Basis. Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)  [Houghton, J.T., Y. Ding, D.J. Griggs, M. Noguer, P.J. van der Linden, X. Dai, K. Maskell, and C.A. Johnson (eds.)][[Cambridge University Press]], Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 881pp. [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/412.htm#tab113] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/412.htm#tab113 |date=20071216235037 }}, {{Kilde www|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/418.htm|tittel=Archived copy|besøksdato=2006-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060210082956/http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/418.htm|arkivdato=2006-02-10}}</ref> I 2014 anslo klimapanelets femte hovedrapport at smelting av hele isen ville føre til en (ekvivalent) global havstigning på {{nowrap|7,36 m}}.{{sfn|Field|2014|p=321}} En ny undersøkelse fra 2017 viser at volumet er på rundt {{nowrap|2 990 000 km³}} og at havnivåstigningen om den smelter totalt vil være på {{nowrap|7,42 m}}.<ref name=Mor>{{Kilde artikkel | forfattere = Morlighem, M. m.fl. | tittel = BedMachine v3: Complete Bed Topography and Ocean Bathymetry Mapping of Greenland From Multibeam Echo Sounding Combined With Mass Conservation | publikasjon = Geophysical Research Letters | år = 2017 | bind =  44| hefte =  | sider = 11051–11061 | doi = 10.1002/2017GL074954 | url =  https://doi.org/10.1002/2017GL074954}}</ref>

Det antas at Grønlandsisen inneholder nesten 10 % av alt [[ferskvann]] i verden.<ref name=TGK>{{Kilde www | forfatter= Tjoflot, Gunn Kristin | url=https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2015/innlandsis-groenland.html | tittel= Eldre foto viser massiv nedsmelting av Grønlandsisen | besøksdato= 7. februar 2018 | utgiver= [[Universitetet i Oslo]] Institutt for geofag | arkiv_url= | dato = 18. desember 2015}}</ref>

[[Fil:Greenland-Ilulissat-11.jpg|thumb|Isfjell i [[Ilulissatfjorden]], som går fra Grønlandsisen og ut til Davisstredet via Diskobukta {{byline|Michael Haferkamp}}]]

Grønlandsisen er flere steder sammenhengende, fra sin midtrygg og helt ut i havet. Flere steder kalver den ut i havet, som for eksempel i [[Ilulissatfjorden]] der isfjell flyter ut i [[Davisstredet]],<ref name=snl/> eller [[Humboldtbreen]] i nordvest som går ut i havet i en bredde av {{nowrap|100 km}}. Humboldtbreen er forøvrig den største kjente breen i verden.<ref>{{Kilde www | forfatter= Young, Grace | url=https://www.britannica.com/place/Humboldt-Glacier | tittel=Humboldt Glacier | besøksdato= 12. februar 2019 | utgiver= britannica | arkiv_url= | dato = 20. juli 1998}}</ref>

Vekten av isen har presset ned det sentrale landområdet av Grønland, slik at berggrunnens overflate er nær havoverflaten. Det er imidlertid fjell rundt breens periferi, og disse avgrenser isflatens ytterkanter. Dersom isen plutselig forsvant, ville Grønland mest sannsynlig fremstå som et [[arkipel]].<ref name=Mor/> Isens overflate når sin største høyde på to nord-sør orienterte kupler, eller rygger. Den sørlige forhøyningen strekker seg rundt  {{nowrap|2 900 [[moh]].}} mellom breddegradene {{nowrap|63°–65° N}}, mens den nordlige forhøyningen når opp i rundt {{nowrap|3 205 moh.}} ved en breddegrad på rundt {{nowrap|72° N}}. Begge forhøyningene er plassert øst for sentrumslinjen over Grønland.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://ontheworldmap.com/greenland/topographic-map-of-greenland.html | tittel= Topographic map of Greenland | besøksdato= 11. februar 2019 | utgiver= On the world map| arkiv_url= | dato = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19900013534.pdf | tittel= Surface Topography of the Greenland Ice Sheet from Satellite Radar Altimetry | besøksdato= 11. februar 2019 | utgiver= NASA | arkiv_url= | dato = 1989 }}</ref>

=== Dannelsen av Grønlandsisen ===
Tilstedeværelsen av sedimenter som isen har transportert med seg i dyphavskløfter med opphav fra Nordøst-Grønland, blant annet i [[Framstredet]] og i områder sør for Grønland, indikerer en mer eller mindre kontinuerlig tilstedeværelse av enten et massivt isdekke, eller isdekkede områder som har dekket betydelige deler av Grønland de siste {{nowrap|18 millioner}} år. Fra rundt {{nowrap|10–11 millioner}} år siden ble Grønlandsisen sterkt redusert i størrelse. Grønlandsisen ble dannet i midten av [[miocen]], ved sammensmeltningen av iskapper og breer. Det på grunn av en intensivering av [[istid]]en i slutten av ''[[pliocen]]''.<ref name="ThiedeOthers2011a">Thiede, JC Jessen, P Knutz, A Kuijpers, N Mikkelsen, N Norgaard-Pedersen, and R Spielhagen (2011) ''[https://epic.awi.de/id/eprint/30005/ Millions of Years of Greenland Ice Sheet History Recorded in Ocean Sediments]'' Polarforschung. 80(3):141–159.</ref> 

Dannelsen av isdekket skjedde i forbindelse med landhevingen av Vest-Grønland og Øst-Grønland. Fjellene på Vest- og Øst-Grønland utgjør ''riftmarginer'' (der jordskorpen sprekker opp og fortynnes) som ble løftet opp i to faser for {{nowrap|10 og 5 millioner}} år siden i miocen-epoken.{{efn-ua|Tidspunktet for oppløftingen av Grønland er kjent fra studien av planeringsflater dannet nært havnivået. Grønland har to store plane flater: den eldre øvre flaten og den yngre nedre. Den øvre flaten har vært løftet opp 2000 til {{nowrap|3000 [[moh]]}}. Siden formasjon har den nedre flate blitt løftet opp fra 500 til {{nowrap|1000 moh}}.<ref name=Solgaardetal2013/>}} [[Datasimulering|Datasimuleringer]] viser at hevingen førte til bredannelse ved å produsere økt [[Orografi|orografisk nedbør]] og [[Adiabatisk temperaturendring|nedkjølt overflatetemperatur]].<ref name="Solgaardetal2013">{{cite journal|last=Solgaard|first=Anne M.|last2=Bonow|first2=Johan M.|last3=Langen|first3=Peter L. |last4=Japsen |first4=Peter |last5=Hvidberg |first5=Christine|date=2013|title=Mountain building and the initiation of the Greenland Ice Sheet|journal=Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology |volume=392 |issue=| pages=161–176 |doi= 10.1016/j.palaeo.2013.09.019}}</ref> De eldste kjente ismasser i dagens isdekke er én million år gamle.<ref>Audrey M. Yau, Michael L. Bender, Thomas Blunier, Jean Jouzel, Setting a chronology for the basal ice at Dye-3 and GRIP: Implications for the long-term stability of the Greenland Ice Sheet, In Earth and Planetary Science Letters, Volume 451, 2016, Pages 1-9, ISSN 0012-821X, https://doi.org/10.1016/j.epsl.2016.06.053.</ref>