Redigerer Gråhegre (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Ardea cinerea Winterhabitus.jpg|miniatyr|Gråhegrer i vinterdrakt]]
[[Fil:Ardea cinerea 2013-09-16 2.jpg|miniatyr|Hvilende gråhegre]]
Gråhegre er en stor, langlemmet og langhalset fugl som måler cirka {{nowrap|90–98 cm}} og veier omkring {{nowrap|1 020–2 073 g}}. [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|175–195 cm}} og [[nebb]]et er langt og [[stilett]]formet. Hannen blir generelt noe større enn hunnen.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

På oversiden er den askegrå. Skuldrene har forlengede lysegrå fjær. Vingene er gråsvarte. Vingens fremkant, hodet og strupen er hvit. Issen med lange nakkefjær er svarte. Halsen er gråaktig, med svarte flekker i rader langs fremsiden. Brystet har forlengede hvite fjær, og buken er hvit. Nebbet, benene og øyets [[Regnbuehinne|iris]] er gulfarget. Hannen og hunnen er tilnærmet like. De to underartene ''firasa'' og ''monicae'' har lysere hals og mer hvitt i hodet; ''monicae'' mer så enn ''firasa''. [[Ssp]]. ''monicae'' (mauritaniahegre) har i senere tid av og til blitt betraktet som en selvstendig art, med basis i en studie av Érard, Guillou & Mayaud (1986).<ref name="Érard, Guillou & Mayaud (1986)"/> Den har, i tillegg til å være den lyseste av underartene, kortere [[vinge]]r og kortere [[stjert]] enn nominatformen.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

[[Fil:Gray Heron Eating a Rat - Flickr - GregTheBusker (1).jpg|right|thumb|Gråhegre i flukt med bytte]]
[[File:Ardea cinerea MHNT.ZOO.2010.11.54.1.jpg|thumb| ''Ardea cinerea'']]
Habitatet er svært variert, men arten er nært knyttet til grunne næringsrike våtmarksområder med [[ferskvann]], [[brakkvann]] eller [[saltvann]], herunder også vann som strømmer, så lenge det er isfritt fire–fem måneder i løpet av året. I så måte finner man hegrer både langs elver, kanaler, innsjøer, diker, fiskedammer, rismarker og kystområder med mer. Langs kysten kanskje spesielt i tidevannssonen. Den foretrekker områder med noen trær her og der, men kan også opptre i åpne områder. Ssp. ''monicae'' ser ikke ut til å bruke trær.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

Som sådan trives arten i høyder fra [[havnivå]]et og opp til {{nowrap|500–1 000 [[moh]]}} og mer. På [[Madagaskar]] og i [[Zambia]] hekker den i høyder på opp mot {{nowrap|1 800 moh}}, i [[Armenia]] opp mot {{nowrap|2 000 moh}}, og i [[Ladakh]] i det nordvestre [[India]] opp mot {{nowrap|3 500–4 000 moh}}.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

Gråhegrer holder den lange halsen sammentrukket under flyvning. Flyvningen kan minne noe om rovfuglenes, med rolige og tunge vingeslag. Den sammentrukne halsen og de lange [[ekstremitet]]ene avslører imidlertid at det er en hegre.

Arten er vokal og utstøter typisk hese lyder «frarnk»- eller «kroaak» under flukt eller «go, go, go» når den blir alarmert (ved reirplassen). Under aggresjon utstøter den et «oooo» eller en mer gurglende lyd av «rvo» eller «arre, arre”».<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

Hovedsakelig lever hegren av [[fisk]] som den fanger med nebbet, som regel {{nowrap|10–25 cm}} [[lang]], men av og til også større fisk opp mot {{nowrap|500 g}} og [[ålefamilien|ål]] opp til {{nowrap|60 cm}}, som kan være vanskelige å svelge. Den eter også [[krepsdyr]], [[krabber]], små [[skilpadder]], [[bløtdyr]] og mindre fugler, for eksempel måseunger, og til og med små [[pattedyr]]. Arten jakter ved å stå stille i vannkanten og vente på et bytte, for så lynraskt å strekke fram den lange halsen og gripe byttet med det lange nebbet. Og arten kan jakte etter mat opp mot 23 timer i døgnet. Noen steder eter de i regulære økter som er regulert av tidevannet. Voksne individer trenger normalt {{nowrap|330–500 g}} fisk i døgnet.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

Fuglene er normalt sky. De samler seg i [[koloni|hekkekolonier]] på opptil 50 par i [[hekketid]]en, av og til sammen med [[storker]] og [[ibiser]] med mer. Slike kolonier kan telle flere hundre par, men hegrekolonien teller sjelden mer enn {{nowrap|ti–tolv}} reder av den grunn. Arten er [[monogami|monogam]] og danner par som trolig varer kun en sesong. Den bygger vanligvis redet høyt oppe i store trær, men kan også legge redet på en berghylle. De samme redene kan bli brukt år etter år. Redet bygges av kvister, lyng og gress og lignende. De måler normalt omkring {{nowrap|50 cm}} i diameter, men reder på {{nowrap|1 meter}} er ikke uvanlige, både i bredde og høyde. Det bygges av hunnen, som regel i toppen av høye trær - ofte 25–50 m over bakken.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

I [[Europa]] legger hunnen normalt {{nowrap|4–6}} blågrønne [[Fugleegg|egg]], i tropisk strøk 3–5 (1–10 egg ligger innenfor normalen begge steder). Tidsrommet for leggingen varierer noe med utbredelsen. Eggene ruges i cirka 23–28 dager av begge foreldrene, noe kortere i tropiske strøk. Ungene klekker asynkront og har brungrå [[dun]]. De får full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|42–55}} dager, men de blir i redet i ytterligere {{nowrap|10–20}} dager. Krangling og konkurranse om maten, herunder [[kannibalisme]], fører ofte til at de minste ungene ikke lever opp. De som vokser opp blir reproduktive første etter et par år, selv om årsgamle fugler kan utgjøre en del av hekkekoloniene.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>

På de høyeste [[breddegrad]]ene (for eksempel i [[Fennoskandia]] og [[Russland]] med [[Sibir]]) er fuglene regulære [[trekkfugl]]er, mens de på lave breddegrader (for eksempel i [[Storbritannia]] og [[Mellom-Europa]]) er enten [[standfugl]]er eller korttrekkere.<ref name="Martínez-Vilalta ''et al.'' (2017)"/>