Redigerer Grågås (avsnitt)

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Greylag Goose Anser anser by Dr. Raju Kasambe DSCN7305 (1).jpg|miniatyr|venstre|Østlig grågås, ''A. a. rubrirostris'']]
Grågåsa blir cirka {{nowrap|76–89 cm}} lang og deles gjerne inn i to [[underart]]er, en vestlig og en østlig. Hanner av [[nominatform]]en veier typisk {{formatnum:2600–4560 g}}, hunner typisk {{formatnum:2070–3960 g}}; [[Ssp]]. ''rubrirostris'' har en mer unison i størrelsen og underarten blir i snitt cirka {{nowrap|15 %}} større enn nominatformen, som imidlertid varierer mer og individuelt kan bli større enn den østlige formen.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Hanner av den østlige underarten veier typisk {{formatnum:2800–4100 g}}, hunner typisk {{formatnum:2450–3600 g}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Kjønnene er ellers like, men hannene blir gjennomsnittlig noe større enn hunnene. Hannenes vinge måler typisk 448–480 mm (435–513 mm for ssp. ''rubrirostris''), mens hunnenes måler 412–465 mm. [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|147–180 cm}}, avhengig av underart, kjønn og individuell størrelse.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> 

Nominatformen er synonym med den vestlige varianten og har oransjefarget [[nebb]] og ei [[fjærdrakt]] som er grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av [[stjert]]en.<ref name="HBW"/> Den østlige varianten skiller seg fra den vestlige gjennom å ha ei noe blekere fjærdrakt, samt rosafarget nebb og øyeringer.<ref name="HBW"/>

Norske, islandske og skotske grågjess har blitt beskrevet som en selvstendig underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert internasjonalt. Allikevel kan det hende at denne populasjonen i framtiden vil regnes som en selvstendig underart, basert på forskjeller i [[Morfologi (biologi)|morfologi]], [[hekking|hekkeatferd]] og valg av [[habitat]].<ref name="HBW"/>

=== Atferd ===
Grågjess er [[vegetarianere]]. De eter [[gress]], [[røtter]], [[blad]]er, [[stengler]], [[frø]], [[frukt]] og [[spire]]r av et stort utvalg av [[planter]], komplettert om vinteren med [[korn]], [[potet]]er og andre [[grønnsaker]]. I hekketiden ligger matkilden sjelden mer enn {{nowrap|5 km}} fra reirplassene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Arten foretrekker åpne [[vann]]rike [[habitat]], ofte omgitt av rik kantvegetasjon og/eller [[gress]]rike områder, mens fuglene gjerne overvintrer i [[jordbruk]]sområder i åpent landskap eller i [[våtmarksområde]]r, langs innsjøer og [[lagune]]r ved kysten. I Norge opptrer den primært i [[våtmarksområde]]r og [[ferskvann]] innenlands, samt i [[fjæresone]]n langs [[kyst]]en i [[saltvann]].<ref name="Stokke mfl. (2021-11-24)"/> I [[Mongolia]] hekker arten opp mot {{formatnum:2300 [[moh]]}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Grågåsa er en [[trekkfugl]], skjønt noen [[Skottland|nordskotske]] hekkere og visse andre populasjoner i Nordvest-Europa kan være [[standfugl]]er.<ref name="HBW" /> Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis [[kortnebbgås]] på vei mot hekkeplassene på [[Svalbard]]. Alt i februar begynner grågåsa trekket nordover fra overvintringsplassene, og mange har overvintret fra [[Danmark]] og sørover langs kysten ned til [[Frankrike]].<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Når gjess trekker flyr de i en karakteristisk [[V-formasjon]] (også kalt plogformasjon). [[Formasjonsflukt]] sparer fuglene for energi under trekket, gjennom at påfølgende fugler surfer på trykkbølgen som dannes av fuglene foran seg. Siden det er mest energikrevende å fly først, bytter fuglene på denne oppgaven. Gamle og unge individer fra årets kull flyr imidlertid sjelden først i formasjonene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

I Norge hekker nominatformen hovedsakelig langs kysten, på gress- og [[lyng]]kledde holmer og øyer, fra [[Oslofjorden]] til [[Porsangerfjorden]]. I senere år har man også oftere og oftere registrert hekkende grågås på det indre [[Østlandet]]. I [[2007]] hekket det noen grågåspar på noen småøyer ovenfor og nedenfor [[Hønefossen]], midt i byen [[Hønefoss]] i [[Ringerike]] kommune, der [[Begna]]elva og [[Randselva]] møtes og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Antallet hekkende par i Hønefoss og på Ringerike har siden vært økende hvert år. Hekkingen på Østlandet kan ha sammenheng med utsetting av fugl i indre [[Oslofjorden|Oslofjord]] fra [[1960-tallet]] og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra [[Rogaland]] og nordover.

Hekkingen tar til i [[mars (måned)|mars]]–[[april]] i det kontinentale Europa og på [[Island]], og eggleggingen begynner gjerne sent i april og topper seg i midten av [[mai]]. Dette varierer imidlertid noe, avhengig av utbredelsen. Arten hekker i løse kolonier nær tilgangen på mat. Hunnen bygger et grunt rede av strå og gress direkte på bakken, som hun fôrer med [[dun]]. Redet, som gjemmes i vegetasjonen, er typisk cirka {{nowrap|13–60 cm}} høyt, med en utvendig diameter rundt {{nowrap|80–110 cm}} og en dybde på cirka {{nowrap|5–15 cm}}. Hun legger normal {{nowrap|4–6 egg}} {{nowrap|(3–12)}} med ett døgns intervall. Inkubasjonen tar cirka 27–28 dager og utføres i sin helhet av hunnen. Klekkingen skjer synkront og kyllingene er [[reirflykter]]e, som raskt forlater redet og følger med foreldrene. Avkommet blir flygedyktige etter cirka 50–60 dager. Familien holder deretter sammen til fram til vinteren.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

[[Hybridisering]] mellom underartene er vanlig i overgangssonen. Likeledes er det kjent at grågåsa av og til hybridiserer med [[hvitkinngås]] (''Branta leucopsis'') og [[kanadagås]] (''B. canadensis''), og sjelden også med [[knoppsvane]] (''Cygnus olor'').<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

På høstparten samler grågjessene seg i mindre flokker, typisk 10–30 fugler, for å forberede trekket sørover. Når trekket begynner kan mindre flokker forene seg med andre tilsvarende flokker, par og enkeltindivider og bli til ganske store flokker.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> I Norge begynner gjerne disse flokkene å danne seg alt tidlig i august.

<gallery>
Greylag Goose (Anser anser) (8).JPG|Trekkende grågjess i klassisk {{nowrap|[[V-formasjon]]}}
Geese Flying Past 2 (6353901547).jpg|Grågjess flyr som regel i par når de ikke trekker
Anser anser Honefoss.jpg|Hekkende grågås i [[Hønefoss]]
Grågås - Anser anser in Austevoll 03 (cropped).jpg|Grågås med gåsunger i [[Austevoll]].{{Byline|Marius Vassnes}}
Grågås (Anser anser) Ystad 2016.ogv|Grågås (filmsnutt)
Anser anser - Greylag Goose XC436358.mp3|Lyden av grågås
</gallery>
=== Domestisering ===
Gjess ble trolig [[domestisering|domestisert]] for omkring {{formatnum:5000 år}} siden.<ref>Schneider, K.H. 1988. ''Gänse''. Berlin, Germany, VEB Deutscher Landwirtschaftsverlag.</ref> I [[Vesten]] stammer [[tamgås]]a i hovedsak fra grågås og kalles ''A. a. domesticus'', mens den i [[Asia]] stammer fra [[svanegås]] og kalles ''A. cygnoid domesticus''. Domestiserte former kan bli betydelig større enn viltformen. I så måte regnes [[emdenergås]] {{nowrap|(''A. a. domesticus'')}} som verdens største tamgåsrase. Gassen blir cirka 11–14 kg tung, og gåsa cirka 9–11 kg.<ref name="Johnson (2011)"/>