Redigerer Goterkrigen 377–382 (avsnitt)

==Bakgrunn==
Sommeren og høsten [[376]] ankom titusenvis av omplasserte [[gotere]] og andre stammer [[Donau]]&ndash;grensen til Romerriket og ba om [[asyl]] fra [[hunnerne]]. Goternes leder [[Fritigern]] appellerte til den romerske keiseren [[Valens]] om å få slå seg ned med sitt folk på den sørlige bredden av Donau hvor de håpet å finne tilflukt fra hunnerne som manglet evnen til å krysse den brede elven i full styrke. Valens tillot dette og hjalp til og med goterne over elven, antagelig ved festningen [[Durostorum]].

Valens lovet goterne dyrkbar jord, rasjoner med [[korn]] og beskyttelse under de romerske arméene som [[foederati]]. Hans viktigste grunn for å raskt akseptere goterne inn i romersk territorium, var å øke størrelsen på sin hær og få et nytt skattegrunnlag for å øke inntektene. Utvelgelsen av gotere som fikk krysse Donau var utilgivelig. De svake, gamle og syke ble etterlatt på den nordlige bredden til sin skjebne mot hunnerne. De som krysset skulle ha fått sine våpen konfiskert, men romerne som hadde ansvaret aksepterte bestikkelser for å la goterne beholde sine våpen.