Redigerer Gordes (avsnitt)

== Historie ==
Navnet Gordes stammer fra det [[keltiske språk|keltisk]]e ordet ''Vordense'' som ble uttalt ''Gordeses'', deretter ''Gordae/Gordone'', og til slutt ''Gòrda'' på oksitansk som deretter ble oversatt til fransk Gordes.<ref>Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 9</ref>

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Cave Saint Firmain Gordes by JM Rosier 1.jpg|thumb|left|Kjelleren i Saint-Firmin-palasset]]
[[Baume Brune]] er en klippeformasjon som danner et tørt område, kalt [[heller]], hogd inn i en fjellside ved foten av Vauclusefjellet i kommunene [[Joucas]] og Gordes. Det består av et sett med 43 forhistoriske rom hvorav 8 er dekorert av oldtidens bønder. Det spesielle er at det skaper [[ekko]] og lyder i det omkringliggende landskapet. Det er det midterste klipperommet med den minste åpningen som inneholder bergkunst, og har særskilte akustiske egenskaper som gir høye ekkoer. Forskning synes å indikere at oldtidens mennesker faktisk foretrakk og ble tiltrukket av slike «ekkorom».<ref> Bower, Bruce (26. juni 2017): [https://www.sciencenews.org/article/sound-reflecting-shelters-inspired-ancient-rock-artists «Sound-reflecting shelters inspired ancient rock artists»], ''ScienceNews''</ref><ref>Mattioli, Tommaso et al (juli 2017): [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0305440317300626 «Echoing landscapes: Echolocation and the placement of rock art in the Central Mediterranean»], ''Journal of Archaeological Science'', '''83''', s. 12-25</ref>

Opprinnelsen til Gordes er knyttet til det keltiske folket i vordenserne (som også ga navn til stedet) som bygget et defensivt [[oppidum]], befestet bosetning i jernalderen, på toppen av klippen der landsbyen nå er lokalisert. Stedet ble siden erobret og okkupert av [[Romerriket|romerne]].<ref name="Morand_17-24">Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 17-24 («L'époque romaine»)</ref> Det er fortsatt flere spor etter den betydningsfulle romerske tilstedeværelsen<ref name="Morand_17-24"/> som passasjen av [[Romersk vei|den romerske veien]] fra [[Carpentras]] til dalen til [[Apt (Vaucluse)|Apt]] i distriktet Cousins, de gallo-romerske levningene i distriktet Bouisses, bestående av skjeletter, [[amfora]]er, [[søyle]]r, og de gallo-romerske bygningsstrukturene i grenda Les Gros.

=== Middelalder og renessanse ===
[[Fil:Castle of Gordes by JM Rosier.JPG|thumb|left|Utsyn mot nordsiden av festningen, både de gamle delene og renessansenombyggingen.]]
[[Fil:Sénanque bird view by Jm Rosier.jpg|thumb|Flyfoto av Senanque-klosteret i Gordes]]
[[Fil:Hotel simiane in Gordes by JM Rosier.jpg|thumb|Hotel Simiane, historisk bygning med det nye bykontoret.]]
På 800-tallet ble et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]] kjent som Saint-Chaffret grunnlagt av munker fra klosteret Saint-Chaffre i Monastier-en-Velay på stedet for en gammel ''[[cella]]'' ([[romersk tempel]]), men som ble ødelagt under de [[muslim]]ske invasjonene.<ref name="Morand_39-53">Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 39-53 («Histoire de Saint Chaffret»)</ref>

I 1031 ble det bygget en festning på toppen av klippen som kroner landsbyen Gordes. Det latinske ordet ''castrum'', «festning», ble lagt til det som dermed ble ''Castrum Gordone''. Festnoingen ble forsterket i 1123 for også å fungere som en residens for en adelsfamilie, det eneste kjente blant de mange festningene i nærheten.<ref name="Morand_249-253">Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 249-253 («Le château de Gordes»), s. 205-216 («Généalogie des familles»)</ref> Guillaume d'Agoult, en av de første forfedrene til denne mektige [[Føydalisme|føydale]] familien som bygde festningsverk i alle de omkringliggende landsbyene, og han er omtalt i et [[charter]] datert 30. november 1031. Gordes ble forgjeves beleiret av baron François de Beaumont, baron des Adrets, under [[de franske religionskrigene]] (1562-1598), ble senere en festningen for markien av Simiane, deretter til hertugene av Soubise og på 1700-tallet til prinsene av [[Huset Bourbon-Condé|Condé]].<ref name="Morand_249-253"/>

I 1690 ble landsbyen beskrevet som «Gordes, stor by omsluttet av murer», men landsbyen ble også preget av lokale kriger som de som involverte Raymond de Turenne (omtalt som «Provences svøpe») mot [[Avignon-pavedømmet|pavemakten i Avignon]] på slutten av 1300-tallet da han plyndret Gordes og regionen rundt.

Etter at [[René av Anjou]], greve av Provence, døde i 1480 ble Provence innlemmet i kongeriket Frankrike som kongelig fransk provins i 1481. En oppstand brøt ut i Agoult-Simiane og Forcalquier, Gordes skiller seg ut for sin sterke motstand mot fransk sentralisme, men betalte tungt for sine krav på uavhengighet. På 1500-tallet tok Jacques Raybaud de Simiane ved ekteskapet til sin sønn tittelen som baron de Gordes. Deretter beholdt alle hans etterkommere denne tittelen uten at det er avdekket noen kjent tekst som omtalte om en endring av herredømmet til et baroni.<ref>[https://www.ljallamion.fr/spip.php?article7792 «Bertrand-Rambaud de Simiane (1513-1578)»], ''L’histoire pour le plaisir''</ref>

=== Den andre verdens krig ===
[[Fil:Gordes - monument aux morts by JM Rosier.jpg|thumb|Krigsmonumentet i landsbyen]]
Under [[andre verdenskrig]] var Gordes en landsby aktiv i [[den franske motstandsbevegelsen]] og ble senere tildelt en medalje, krigskorset, [[Croix de guerre 1939–1945|''Croix de guerre'']], med sølvstjernen.<ref name="ajpn">[http://www.ajpn.org/commune-Gordes-84050.html «Gordes en 1939-1945»], ''Ajpn.org''</ref>

Den 21. august 1944, nesten en uke etter begynnelsen av [[Operasjon Dragoon]], kodenavnet på den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Sør-Frankrike langs den provençalske kysten,<ref>[https://www.history.navy.mil/browse-by-topic/wars-conflicts-and-operations/world-war-ii/1944/operation-dragoon.html «Operation Dragoon: The Invasion of Southern France»], ''Naval History and Heritage Command''</ref> ble en tysk patrulje angrepet av motstandsbevegelsen. Dagen etter, 22. august, ble landsbyen utsatt for voldelige represalier. [[Nazi-Tyskland]]s soldater tvang innbyggerne til å gå inn i hjemmene deres, skjøt de som kom for sent eller som ikke samarbeidet, og begynte å skyte fra fjellet på den andre siden med en kanon og ødela et dusin hus. På den andre siden av landsbyen satte resten av troppene fyr på en vogn, tømmer og hus, for å blokkere for potensielle inntregnere. Mer enn tjue hus ble ødelagt. Etter frigjøringen ødela motstandbevegelsen en annen del av landsbyen, blant annet notarhuset med alle arkivene. All denne ødeleggelsen ga kommunen det triste privilegiet å dukke opp blant tre «hjemsøkte byer» i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Vaucluse]]. Ved krigens slutt var tretten personer blitt drept eller henrettet i Gordes, tjue innbyggere hadde blitt skutt av fienden og fem innbyggere ble deportert.<ref>[https://escapeinhertravels.com/historic-hilltop-village-of-gordes/ «Historic Hilltop Village of Gordes»], ''Escape in Her Travels''</ref>

=== Etterkrigstiden ===
[[File:Street of Gordes by JM Rosier.jpg|thumb|En ''calade'' i landsbyen.]]
Etter en periode med gjenoppbygging begynte landsbyen å tiltrekke seg kunstnere, blant dem kjente navn som [[Marc Chagall]] og [[Jean Deyrolle]], som oppdaget landsbyen i 1947, og som tiltrakk seg sine kunstnervennene, som blant annet [[Serge Poliakoff]], [[Victor Vasarely]] og [[Jean Dewasne]].<ref>[http://lesbassacsblog.blogspot.com/2014/01/marc-chagall-in-gordes.html Marc Chagall in Gordes], ''Lesbassacsblog'' 2014</ref><ref>[https://www.mchampetier.com/biography-Jean-Deyrolle.html Jean Deyrolle, notes of biography], ''Gallery MC'', Cannes</ref>

Gordes ble brukt til å filme noen av scenene til [[Ridley Scott]]s film fra 2006, ''[[Et godt år]]'' (''A Good Year''), med [[Russell Crowe]] og [[Marion Cotillard]] i hovedrollene.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0401445/?ref_=fn_al_tt_1 «Et godt år»], ''IMDb''</ref><ref>[https://almostginger.com/a-good-year-locations/ «A Good Year Filming Locations in France: FULL List + Map!»], ''Almost Ginger'', 9. april 2021</ref>

President [[François Mitterrand]] hadde et feriehjem i Gordes.<ref> [https://www.vanityfair.fr/pouvoir/politique/story/les-vacances-de-francois-mitterrand-miroir-de-sa-double-vie/3370 «Les vacances de François Mitterrand, miroir de sa double vie»], ''Vanity Fair'' (fransk utgave), 8. august 2018</ref>