Redigerer Godthaab (avsnitt)

== Historie ==
[[File:142 C 9 Rekonvalesenthjemmet "Godthaab" Bærum - no-nb digifoto 20150820 00039 bldsa PK22137.jpg|thumb|«Rekonvalesenthjemmet "Godthaab" [[Bærum]].»{{Byline|Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s samlinger}}]]
[[Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg|miniatyr|«[[Stabekk]]. Rekonvalesenthjemmet Godthaab.» , gammelt postkort utgitt av J. H. Küenholdt.{{Byline|Fra Nasjonalbibliotekets samlinger}}]]
[[Anna Holck]] fra [[Hamar]], malerinne og utdannet tegnelærer, tok initiativ til bygging av et «Rekonvalescenthjem». Hun gikk i bresjen for innsamling av midler, og fikk inn totalt ca. 1 million kroner, tilsvarende nesten 17 millioner i 2010. Sammen med senere banklån disponerte man til slutt 2.5 millioner kroner. For 45 000 kroner kjøpte en arbeidskomité i juni 1919 40 [[Mål (enhet)|mål]] av eiendommen Lille Garløs og 3 mål av naboeiendommen Løkka. Arkitektoppdraget ble gitt [[Hans Backer Fürst]], og et første utkast var ferdig i 1920.

Sommeren 1922 ble anbud innhentet, og etter to og et halvt  års byggetid var bygget ferdig. Godthaab var blant de første bygg i landet bygget med armert [[betong]]. Ingeniørfirmaet Selmer hadde lært dette under skyskraperbygging i New York. Innvielse fant sted [[29. mars]] [[1925]].

=== Godthaab under krigen ===
Siden 1925 har Godthaab vært i drift som rekonvalesenthjem med unntak av en periode under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], da Godthaab ble benyttet til [[Lebensborn]] i Norge, de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] tiltak for ugifte mødre som hadde barn med tyske soldater.