Redigerer Gode (avsnitt)

== Det hedenske godord ==
Goder er beskrevet i [[Sagalitteratur|sagaene]] som den religiøse og politiske leder eller høvding for sitt distrikt som ble kalt for godord (''goðorð''). På [[Island]] hadde hver niende bonde plikt til å følge sin gode til [[alltinget]] hvis goden krevde det, og den som unnslo seg måtte betale tingfarerens omkostninger. På tinget møttes de viktigste mennene til samtale og tinget var det viktigste knutepunkt i det norrøne samfunnet. Utover rettsforhandlinger og dømming mellom rett og galt, holdt ungdommen konkurranse i idretter og det ble holdt ølgilde for venner og slektninger, fortalt nyheter og man knyttet forbindelser og dannet allianser. [[Skald]]er og sagafortellere bidro til underholdningen.

Goden var sitt distrikts høvding og de som sto under ham var hans tingmenn. Forholdet mellom dem var fritt. Tingmannen lovte goden følge og støtte og han på sin side garanterte sine tingmenn beskyttelse. Kom de ikke overens kunne tingmannen velge seg en annen gode. Godens område, godord, var således ikke nøyaktig avgrenset. Godordene var arvelige, men kunne også selges.

Før [[kristendommen]] på Island i år [[1000]] var goden den som ledet [[blot]]et på [[Hov (kultplass)|hov]]et, og hovet var knyttet til godens eget hus og eiendom. [[Arkeologi]]en har ikke funnet egne, selvstendige hov lik kirken er kristendommens gudshus.