Redigerer
Gnomonikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Ekvatoriale solur== [[Fil:Equatorial sundial topview.gif|left|thumb|300px|Skyggen i et [[Solur#Ekvatoriale solur|ekvatorialt solur]] roterer hver time med 15° som derfor er avstanden mellom [[Gnomon#Timelinjer og datomarkeringer|timelinjene]].]] En [[gnomon]] med form som en stav eller stang og retning som er parallel med Jordens rotasjonsakse, danner grunnlaget for de enkleste [[solur]]. Den må være rettet mot [[nord]] og ha en helning mot bakken som er lik med stedets geografiske [[breddegrad]] ''φ''. Gnomonen sies da å være ''polrettet''. På [[Nordpolen]] vil den stå vertikalt og peker mot den nordlige [[himmelpol]]en. Skyggen som en slik gnomon kaster på en flate i nærheten, vil nå kunne utgjøre viseren i et solur. I det enkleste tilfelle er dette et plan som står [[vinkelrett]] på gnomonen. Det er da parallelt med [[himmelekvator]] slik at skyggen på planet vil rotere med samme hastighet som den tilsynelatende bevegelsen til Solen har rundt Jorden. Den tilsvarer 360° i løpet av 24 timer som betyr 15° per time hvis man ser bort fra den lille [[tidsjevning]]en. Dette er derfor omdreiningshastigheten til viseren på et slikt [[Solur#Ekvatoriale solur|ekvatorialt solur]]. Timelinjene er rette linjer med 15° gjensidig avstand.<ref name = Waugh > A.E. Waugh, ''Sundials: Their Theory and Construction'', Dover Publications, New York (1973). ISBN 0-486-22947-5.</ref> Solens [[elevasjon|høyde]] over himmelekvator er gitt ved dens deklinasjon ''δ''. Denne varierer fra +23.5° ved [[sommersolhverv]] til -23.5° ved [[vintersolhverv]]. Den er null ved [[jevndøgn]]ene. Når den polrettete gnomonen har lengde ''b'', vil lengden av skyggen : <math> s = b\cot\delta </math> være tilnærmet konstant hvert døgn, men langsomt forandre seg fra dag til dag. Den blir veldig stor og lite anvendelig i nærheten av jevndøgnene. I sommerhalvåret med ''δ'' > 0 benyttes den ene siden av den ekvatoriale urskiven, mens undersiden må benyttes i vinterhalvåret når ''δ'' < 0. Skyggen dannes kun når Solen er over horisonten slik at tidsrommet den fungerer som viser, er avhengig av stedets bredde ''φ''. På steder så langt nord at man har midnattsol, kan soluret benyttes døgnet rundt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon