Redigerer Gnaeus Naevius (avsnitt)

== Temperamentsfull dikter ==
Det er ikke mye vi vet om Naevius' første år. Man har antatt at han kom fra [[Campania]], en region sør i [[Italia]], men denne antagelsen stammer fra en frase i en av hans [[epitet|epiteler]] hvor han nevner campaniansk arroganse.<ref>Aulus Gellius 1.24.I</ref> Denne frasen kan være en talemåte tilsvarende det [[engelsk]]e begrepet ''«gasconaded»'' i betydningen «skrytende», ettersom det var en [[plebeier|plebeiisk]] slekt Naevia i Roma.<ref>Encyclopædia Britannica Eleventh Edition</ref> Av denne grunn kan det antas at han var født som en romersk borger i [[Roma]]. Han tjenestegjorde i enten den romerske hæren eller blant de ''socii'' i den første punerkrigen og må ha blitt voksen før år [[241 f.Kr.]]

Hans karriere som dramatiker begynte med en fremføring av et drama en gang rundt år [[235 f.Kr.]] og fortsatte i hele tredve år. Mot avsluttingen av et teaterstykke pådro han på seg fiendskapet fra en del av adelskapet, spesielt, ble det sagt, fra familien [[Caecilius Metellus]], på grunn av de spark som han sendte i deres retning fra scenen. Sitt mishag mot de mektige i Roma ga han uttrykk i vers:

:''Til mén for byen er Metellus’ konsulat.''

Metellus ga ham svar på det samme saturniske versemålet:

:''Metellus blir til skade for den frekke skalden.''<ref>Beyer, E.: ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 1. Cappelen, Oslo 1971. Side 434.</ref>

Metellus holdt hva han lovet og i år [[201 f.Kr.]] ble Naevius arrestert og kastet i fengsel.<ref>Plautus, ''Mi. Glor. 211''</ref> Etter å ha skrevet to skuespill i fengselet hvor det ble sagt at han ba om unnskyldning for sin tidligere grovheter<ref>Gellius ''iii.3.15''</ref> ble han løslatt etter innblanding fra [[Tribun|folketribunene]] og kort tid etter landsforvist fra Roma, en gang rundt år [[204 f.Kr.]], til den [[Fønikia|fønikiske]] kolonien [[Utica (Tunisia)|Utica]] i nærheten av [[Kartago]] på den nordafrikanske kysten. I løpet av denne landflyktigheten, hvor han var forhindret fra å virke som dramatiker og hvor han endte sine dager, skrev han sitt store episke dikt om den første punerkrigen. Sannsynligvis var hans siste komposisjon den epitet som er nevnt over, skrevet som hans epos på saturniske versemål:

:''Immortales mortales si foret fas flere,''
:''flerent diuae Camenae Naeuium poetam.''
:''itaque, postquam est Orchi traditus thesauro,''
:''obliti sunt Romani loquier lingua Latina.''

:''Om den guddommelige lov gjennomborer de udødelige og dødelige til gråt,
:''de vil gråte for poeten, Naevius, av den himmelske muse.
:''Og så, etter at han var avlevert til pengeskapet til Orc[h]us,
:''romerne glemte hvordan de snakket det latinske språket.<ref>Oversettelsen er gjort av Wikipedia.</ref>