Redigerer Glory (avsnitt)

==Handling==
Filmen starter med at den nyutnevnte kaptein Robert Gould Shaw (Matthew Broderick) blir såret i [[slaget ved Antietam]] i 1862. Hans gruppe ble nesten utradert i slaget, og Shaw selv ble funnet på slagmarken ved siden av en død soldat, av den afroamerikanske graveren John Rawlins (Morgan Freeman). Under rekonvalesensen blir Shaw utnevnt til leder for det første fargede regimentet – 54th Regiment Massachusetts Volunteer Infantry – med [[Oberst|obersts]] rang. En tvilende Shaw aksepterer utnevnelsen og innsetter sin barndomsvenn Cabot Forbes (Cary Elwes) som sin nestkommanderende, med [[Major|majors]] rang. Deres første frivillige er en annen av Shaws venner – den utdannede og lesekyndige afroamerikaneren Thomas Searles (Andre Braugher).

Senere slutter flere hundre fargede menn seg til regimentet, blant annet graveren John Rawlins, eks-slaven Silas Tripp (Denzel Washington) og den unge frie svarte mannen Jupiter Sharts ([[Jihmi Kennedy]]). 

I leiren deler Thomas, Rawlins, Tripp og Sharts telt med en stum gutt som er troppens trommeslager. Under oppbyggingen av troppen får oberst Shaw kjennskap til at Sørstatene har vedtatt den såkalte «[[Emancipation Proclamation|Emancipation Proclamation»]], et [[edikt]] som fastsetter at svarte menn som blir tatt til fange under strid med [[Amerikas konfødererte stater|konføderasjonshæren]], med umiddelbar virkning vil bli overført til [[Slaveri|slaveriet]]. Fargede menn iført nordstats-uniform vil bli hengt umiddelbart; det samme vil deres hvite befal. På bakgrunn av denne overhengende trusselen tilbyr oberst Shaw sine soldater og offiserer å trekke seg fra tjenesten uten fare for represalier, men ingen benytter seg av tilbudet. Dernest begynner regimentet en hard treningsperiode for å bli stridsdyktige, og filmen følger regimentet under treningen og i de påfølgende kamphandlingene.

Rulletekstene opplyser at på grunn av det store motet som 54ste regiment utviste i kamp, besluttet Nordstatene å tillate tusenvis av fargede menn å innrullere seg i hæren og å delta i striden mot Sørstatene. President Abraham Lincoln uttalte senere at dette var en medvirkende årsak til at Nordstatene til slutt klarte å vinne borgerkrigen.