Redigerer Glomma (skrivemåter) (avsnitt)

==Historie==

Gjennom [[Vormsund]] renner Vorma, som går sammen med, og blir en del av Glomma. Fra dette elvemøtet og nedover var i eldre tider navnet på elva Raumelv (fra ''Raumariki'', [[Romerike|Romerikingenes]] elv). Raumelv er brukt så sent som i 1840 med gammel skrivemåte ''Raum-Elfi''.<ref name="Olsen">Olsen, Åge Olav s. 7</ref><ref name="Sandnes357">Sandnes, Jørn s. 357-358.</ref>
Følgende skrivemåter har blitt brukt på kart:
{| class="wikitable sortable"
|+
! Utgivelsesår!! Kartograf/karttype !! Skrivemåte<ref name="Svanevik143">Svanevik, Anne, s. 143</ref>
|-
| 1626 || Bureus || Glȧma<ref>En prikk over den første vokalen markerer lang ''a''.</ref>
|-
|1662||I. Blaeu||Glama
|-
|1696||C. Danckers||Glammen
|-
|1720||Militært vegkart||Glommen
|-
|1729||Homann||Glomme Elbe
|-
|1755||I. B. Homann||Glammen
|-
|1760||Lotter||Glammen
|-
|1761||Wangensteen||Glommen
|-
|1773–1813||Milekartene||Glommen Elv
|-
|1785||Pontoppidan||Glommen
|-
|1826||Amtskart||Glommen
|-
|1874–1942||Rektangelkart 1:100 000||Glommen
|-
|1934||Rektangelkart 1:100 000||Glomma
|}

===Statens kartverk===

Navnekonsulentene i [[Norges geografiske oppmåling]] (nå [[Statens kartverk]]) bestemte at ''Glåma'' var rett skrivemåte. For kartbladet [[Brandval]]<ref>To mil nord for Kongsvinger</ref> noterte to forskjellige [[Topografi|topografer]] ''Glomma'' etter arbeidsinstruksen om å skrive navnene mest mulig etter dialektuttalen. Én navnekonsulent fikk alt til gjennomsyn i 1960 og endret skrivemåten til ''Glåma''. Det var nok den eneste mulighet denne konsulenten kunne tenke seg. I disse delene av Hedmark uttales nemlig o sjelden som å foran dobbel konsonant. I en fagartikkel i 1975 er det kun ett alternativ: ''Glåma''. Navnekonsulentene hadde sagt sitt.<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref>
[[Topografi|Topografene]] skrev nå ''Glåma'' både i [[Akershus]] og [[Østfold]]. De skrev det de trodde navnekonsulentene ville ha. Lokal uttale var ''glåmma'' med tykk l og [[tonelag|tostavelsestone]].<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref>

Økonomisk kartverk som ble utgitt omkring 70-tallet hadde som praksis å bruke formen ''Glomma'' innafor [[Østfold]], [[Akershus]], og Sør-[[Hedmark]] fra [[Stor-Elvdal]] og sørover og formen ''Glåma'' i [[Sør-Trøndelag]] og Nord-Hedmark fra og med [[Rendalen]] og nordover. Dette skille praktiseres fortsatt i felles kartdatabase (FKB) som administreres av fylkeskartkontorene.

Den topografiske hovedkartserien (Norge 1:50 000) startet i 1955 og ble ferdig i 1988. Her var ''Glommen'' mest vanlig. ''Glomma'' ble brukt både nord og sør i [[Hedmark]]. ''Glåma'' ble kun brukt på et kart over [[Alvdal]].<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref> I hovedkartserien i dag brukes formen ''Glomma'' i Østfold og Akershus, mens ''Glåma'' blir brukt i Hedmark og Sør-Trøndelag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeskart.no/ |tittel=Norgeskart |besøksdato=2012-01-03 |forfatter=[[Statens kartverk]] }}</ref> Dette er praksisen som brukes av kartverkets hovedkontor på Hønefoss.

===Dialekter===

I løpet av 40-tallet ble det samla inn lokale uttaler av alle stedsnavn som den gangen sto på rektangelkarta. Dette ble registrert i [[Heradsregisteret]] som er arkivert i Oslo. Registeret har følgende oppslag på elva som den gangen ble skrevet ''Glommen'', ''Glomma'' eller ''Glåma'':<ref name="Heradsregisteret, Oslo"/> (L: [[Retrofleks flapp|tykk l]])

* Glommen i [[Skiptvet]]: ''gLomma'' eller ''gLåmma'' (vanligvis brukes ''æLLva'' eller ''storæLLva'')
* Glommen i [[Askim]]: ''gLomma'' (kalles også ''æLLva'')
* Glommen i [[Fet]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Sørum]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Nes (Akershus)|Nes]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Brandval]] i [[Kongsvinger]]: ''gLåmma''
* Glomma i [[Grue]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Elverum]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Stor-Elvdal]]: ''gLåma'' (på [[Hanestad]] i [[Rendalen]]: ''gLåmma'')
* Glommen i [[Alvdal]]: ''gLåma''
* Glåma i Alvdal: ''gLåma''
* Glommen i [[Tolga]]: ''gLåma''
* Glommen i Tolga: ''gLåma''/''gLåmen''
* Glommen i [[Os (Hedmark)|Os]]: ''gLåma''

Det virker som om «alle andre» enn Statens kartverk har tatt konsekvensen av at uttalen skifter fra ''glåma'' til ''glåmma'' på veien sørover [[Østerdalen]].<ref name="Svanevik145">Svanevik, Anne, s. 145</ref> I Østfold kan navnet uttales ''glomma'' med o. I Østerdalen har ''glåmen'' vært i bruk som uttale av dativformen av navnet.

Opprinnelsen til navnet, ''Gláma'', tilsier i utgangspunkt skriveformen ''Glåma''. I det nedre elveløpet har uttalen utviklet seg mot kort o framfor lang å. Dette tilsier der skrivemåten ''Glomma''. I mellomområdet dukker det opp en konflikt i uttalen ''glåmma''. Her har lang å utviklet seg til kort å. Språklig gir dette en sterkere tilknytning til formen ''Glåma''. Uttalemessig kan derimot formen ''Glomma'' stå nærmere da dette med moderne norsk uttale kan uttales med å. I lokale dialekter i Akershus og Hedmark uttales derimot o sjelden som å foran dobbel konsonant så skrivemåten ''Glomma'' kan tradisjonelt derfor tilsi uttalen 'glomma'' med o som i sol.

Ved fastsetting av skrivemåten skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet. Med dette menes den uttalen som er muntlig overlevert fra tidligere generasjoner, som har vært vanlig på stedet, og som fremdeles er i levende bruk. Det er altså ikke nok å vise at uttalen har vært vanlig på stedet, den må også være i levende bruk blant dem som bor der. Levende bruk kan det ikke kalles dersom en uttaleform er så sjelden at en må lete etter noen som bruker den. Det må videre presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålssituasjon som det er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirket «leseuttale».<ref>{{Kilde www|url=http://sprakrad.no/nb-NO/Tema/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Regler-for-skrivematen/|tittel=Regler for skrivemåten|besøksdato=2011-09-08|forfatter=Språkrådet|utgivelsesdato=juli 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111009175022/http://sprakrad.no/nb-NO/Tema/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Regler-for-skrivematen/|arkivdato=2011-10-09}}</ref>

===Navnesak===

Statens kartverk tilrådde at ''Glomma'' og ''Glåma'' skulle bli sidestilte offisielle skrivemåter. Dette ble sendt til tre fylkeskommuner og 27 kommuner. De fikk følgende svar:
{| class="wikitable sortable"
|+
! Myndighet!! Svar
|-
|[[Østfold]]||Sidestilt, subsidiært ''Glomma''.
|-
|[[Fredrikstad]]||Sidestilt, subsidiært ''Glomma''.
|-
|[[Sarpsborg]]|| ''Glomma''.
|-
|[[Skiptvet]]||Sidestilte former
|-
|[[Rakkestad]]||Sidestilt, vil selv bruke ''Glomma''.
|-
|[[Spydeberg]]||Sidestilt, vil selv bruke ''Glomma''.
|-
|[[Hobøl]]|| ''Glomma''.
|-
|[[Trøgstad]]||Sidestilt, tilrår ''Glomma''.
|-
|[[Enebakk]]||...vanlig skrivemåte er ''Glomma''.
|-
|[[Rælingen]]||Sidestilte former
|-
|[[Sørum]]||...''Glomma'' passer best.
|-
|[[Hedmark]]||Sidestilte former
|-
|[[Sør-Odal]]||...den sørlige varianten skrives ''Glomma''.
|-
|[[Alvdal]]||...foretrekker ''Glåma''.
|-
|[[Røros]]||Sidestilte former
|}