Redigerer Global nedkjøling (avsnitt)

== Historie ==
På slutten av 1800-tallet var det allment akseptert at klimatiske forhold best kunne beskrives som langtids middelverdier. Geologer og et fåtall meteorologer var klar over at fortidens klima hadde variert svært mye. De var klar over at det hadde vært istider, og søkte forklaringen i astronomiske og solare variasjoner. I mellomkrigstiden hadde en fått et godt bilde av fortidens klimaendringer på en geologisk tidsskala.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}}

=== Frykten for en ny istid ===
I 1920-årene var det en begynnende bekymring for en ny istid. Den amerikanske oppdageren kaptein Donald Baxter MacMillan seilte mot [[Arktis]] i 1923, sponset av [[National Geographic Society]], for å lete etter bevis for at isbreene vokste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1923/07/04/archives/macmillan-sails-north-explorer-hopes-to-determine-whether-new-ice.html|tittel=MacMillan Sails North. Explorer Hopes to Determine Whether New 'Ice Age' Is Coming|dato=4. juli 1923|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|sitat=Captain Donald B. MacMillan, Arctic explorer, and his picked crew of six sailed for the Far North tonight ...}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.nytimes.com/1923/05/28/archives/macmillan-to-seek-signs-of-new-ice-age-his-expedition-equipped-for.html|tittel=MacMillan to Seek Signs of New Ice Age. His Expedition Equipped for Polar Radio|etternavn=|fornavn=|dato=18. mai 1923|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|byrå=|sitat=Captain Donald B. MacMillan, who will sail from here June 16 on the little schooner Bowdoin to resume his arctic explorations, announced today that one purpose of the expedition is to determine whether there is beginning another ice age, as the advance of glaciers in the last seventy years would indicate. ...}}</ref> I 1926 var det en astronom i Berlin som mente at det ville gå mot global nedkjøling, men at det var «langt unna».<ref>{{Kilde avis|url=https://www.nytimes.com/1926/02/14/archives/bogy-of-a-new-ice-age-berlin-astronomer-discusses-its-possibilities.html|tittel=A New Ice Age. Berlin Astronomer Discusses Its Possibilities and Chills German Hearts. Glacier Onslaught Is Apparently Ages Away|etternavn=|fornavn=|dato=14. februar 1926|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|byrå=|sitat=There can be no doubt that the weather of our planets has been abnormal of recent years. Whether this be due directly to the health, disposition or constitution of our globe itself, or to the weather from without, as the new glacial cosmogony would teach us, must remain a question for experts to debate, if not settle. ...}}</ref>

I 1950- og 1960-årene ble en klar over at klimaet kunne endres i løpet av noen tiår eller hundreår. Noen av pionerene innenfor historisk klimatologi var engelskmennene Gerald Manley og Hubert Lamb i England, tyskeren Herman Flohn i Tyskland, franskmannen LeRoy Ladurie og amerikanerne Murray Mitchell og Reid Bryson.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}} Den amerikanske klimatologen J. Murray Mitchell påviste i 1963 en trend for nedkjøling fra rundt 1940.<ref name="The Myth of the 1970s Global Cooling Scientific Consensus">{{cite journal |author1=Peterson |first=Thomas |author2=Connolley |first2=William| author3=Fleck| first3=John| date=2008|title=The Myth of the 1970s Global Cooling Scientific Consensus|journal=Bulletin of the American Meteorological Society |volume=89 |issue=9 |pages=1325–1337|bibcode=2008BAMS...89.1325P|doi=10.1175/2008BAMS2370.1|url=http://nora.nerc.ac.uk/id/eprint/11584/1/2008bams2370%252E1.pdf}}</ref> På en konferanse om klimaendringer som ble holdt i [[Boulder]] i 1965, oppstod spekulasjoner underbygget av [[Milanković-syklusene|Milankovitch sykluser]] angående hvordan de små endringene av  sollyset kan utløse istider. I 1966 forutså Cesare Emiliani at «en ny istid vil begynne i løpet av noen få tusen år». [[Paul R. Ehrlich]] skrev i sin bok ''The Population Bomb'' (norsk: ''Befolkningsbomben'') fra 1968 at «[den naturlige] [[drivhuseffekt]]en blir forsterket av kraftig økning av [[karbondioksid]]... [dette] blir motvirket av lave skyer som skapes av kondensstriper, støv og andre forurensninger... For øyeblikket kan vi ikke forutsi hva det generelle klimatiske resultatene vil bli av vår bruk av [[atmosfære]]n som søppelfylling.»<ref>{{Kilde bok | forfatter= Ehrlich, Paul R | tittel= The population bomb | utgivelsesår= 1968 | forlag= Ballantine Books | sted = New York | isbn= | url= https://archive.org/details/populationbomb00ehrl | side = 52}}</ref>

I 1970-årene fikk en på samme tid bekymringer for både en kommende ny istid, og for global oppvarming på grunn av økte nivåer av CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Bekymringen for en global nedkjøling hadde sin årsak i at tidligere istider hadde oppstått med rundt 10 000 års mellomrom, og mellomistiden ([[holocen]]) som verden nå er inne i hadde vart i omtrent så lang tid. En annen faktor var økningen av aerosoler i atmosfæren, noe som kunne redusere solinstrålingen til jorden.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}} I 1972 ble det holdt en konferanse ved [[Brown University]], Providence i USA, om en kommende istid («The Present Interglacial – how and when will it end?»). Omtrent samtidig ble det holdt en konferanse angående global oppvarming. På denne tiden hadde en stor interesse for fortidens klimaendringer. Dette fordi en søkte forklaring på hva en kunne forvente i fremtiden, basert på fortidens klimahistorie.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}}

=== Bevissthet i 1970-årene om at luftforurensning kunne påvirke klimaet ===
{{Multiple image|direction=vertical|align=right|image1=Global cooling.jpg|image2=Global Temperature Anomaly.svg|lang=no|width=200|caption1=Temperaturmålinger fra 1975; sammenlign med den neste modellen.|caption2=Endringer i gjennomsnittlig global overflatetemperatur siden 1880. Kilde: [http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS]}}

Bekymringen for en ny istid toppet seg i begynnelsen av 1970-årene, selv om «muligheten for menneskeskapt oppvarming dominerte fagfellevurdert litteratur selv da». En nedkjølingsperiode begynte i 1945, og etter to tiår med en trend med reduserte temperaturer ble det foreslått at et bunnpunkt var nådd. Den økende bekymringen kan delvis tilskrives det faktum at mye mindre da var kjent om verdens klima og årsakene til istider. Klimaforskere var klar over at estimater basert på denne trenden ikke var mulig, fordi utviklingen var dårlig undersøkt og ikke forstått. Til tross for dette ble muligheten for en avkjøling referert til i media, uten den tilbakeholdenheten som er vanlig i vitenskapelige rapporter. Dessuten var det uvanlig strenge vintre i Asia og deler av Nord-Amerika i 1972 og 1973, dermed ble befolkningen opptatt av dette.<ref name="The Myth of the 1970s Global Cooling Scientific Consensus"/><ref>{{kilde www | tittel= QJRMS, 1976, p 473 (Symons Memorial Lecture) | verk=Was an imminent Ice Age predicted in the '70s? No |etternavn= Mason|fornavn=B. J. | url=http://www.wmconnolley.org.uk/sci/iceage/mason.1976.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190406093731/http://www.wmconnolley.org.uk/sci/iceage/mason.1976.html|arkiv_dato=6. april 2019 | besøksdato=5. mai 2019|språk=engelsk}}</ref>

Rundt 1971 var det flere studier som indikerte at [[Forurensning|luftforurensning]] forårsaket av menneskelig aktivitet økte i omfang. Det var imidlertid usikkerhet med hensyn på om aerosoler ville føre til oppvarming eller nedkjøling, og hvorvidt dette var mer betydningsfullt enn stigende CO<sub>2</sub>-nivåer. Mitchell så fremdeles på mennesker som «uskyldige tilskuere» i forhold til nedkjølingen fra 1940-årene frem til 1970. I 1971 antydet hans beregninger at stigende utslipp kunne føre til betydelig avkjøling etter år 2000, selv om han også hevdet at utslipp kan føre til oppvarming, avhengig av omstendighetene. Beregningene var for enkle på denne tiden til at de kunne gi pålitelige resultater.<ref>{{kilde www | etternavn= Weart | fornavn= Spencer | tittel= Aerosols: Volcanoes, Dust, Clouds and Climate – Warming or Cooling? (Early 1970s) | url= http://www.aip.org/history/climate/aerosol.htm#s2 | utgiver= American Institute of Physics | dato= 2003–2011 | besøksdato= 5. mai 2019 | arkiv-dato= 2016-06-29 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160629153004/https://www.aip.org/history/climate/aerosol.htm#s2 | url-status= yes }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere =Mitchell, J. Murray, Jr.  | tittel = The Effect of Atmospheric Aerosols on Climate with Special Reference to Temperature near the Earth's Surface | publikasjon = Applied Meteorology | år = 1971 | bind = 10 | hefte =  | sider = 703–714 | doi =  | url =http://ruby.fgcu.edu/courses/twimberley/EnviroPhilo/Aerosols.pdf|besøksdato=5. mai 2019 }}</ref>

=== Rapporter fra National Science Board ===
En rapport fra National Science Board i 1972 med tittelen ''Patterns and Perspectives in Environmental Science'' diskuterte den sykliske oppførselen til klimaet. Den var skrevet ut fra datidens forståelse om at planeten gikk inn i en fase av nedkjøling etter en periode med varme: «Å dømme ut fra data vedrørende den siste mellomistiden, er de nåværende høye temperaturer noe som ser ut til å nå slutten, for å bli etterfulgt av en lang periode med betydelig kaldere temperaturer, og fører mot en kommende istid 20 000 år fra nå». Det ble også sagt at «det er imidlertid mulig, eller til og med sannsynlig, at menneskelig påvirkning allerede har endret miljøet så mye at de klimatiske mønstre i nær fremtid vil følge en annen vei».<ref name="NSB72-p55">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/patternsperspect00nati|tittel=Patterns and Perspectives in Environmental Science (Hardcover)|forfatter-lenke=National Science Board (U.S.)|utgiver= United States Government Publishing Office | dato = 1972 | besøksdato=6. april 2019 |serie=Report of the National Science Board| side= 55}}</ref>

En redegjørelse fra National Science Board i 1974 med tittelen ''Science And The Challenges Ahead'' fortsatte å utdype temaet: «I løpet av de siste 20-30 årene har temperaturen i verden falt. I første omgang uregelmessig, men mer kraftig det siste tiåret».<ref name="NSB74-p24">{{cite book | authorlink = National Science Board (U.S.) | title = Science and the challenges ahead : report of the National Science Board | series = Report of the National Science Board | publisher = United States Government Publishing Office | year = 1974 | url = https://archive.org/details/sciencechallenge00nati  | accessdate = 6. april 2019 | pages = 24 }}</ref> Diskusjon om sykliske istider var ikke nevnt i denne rapporten. I stedet var det rollen menneskelig aktivitet spilte som var sentral for rapportens analyser. «Årsaken til trenden med nedkjøling er ikke kjent med sikkerhet. Men det er økende bekymring for at menneskelig aktivitet kan ha en innvirkning, ikke bare i den siste trenden med nedkjøling, men også i sammenheng med høyere temperaturer i løpet av det siste århundret».<ref name="NSB74-p24" /> Rapporten konkluderte ikke med at karbondioksid forårsaker oppvarmingen, eller landbruks- og industriell forurensning står bak nedkjøling. Den understreket at: «Før slike spørsmål som disse kan løses, må det gjøres store fremskritt i forståelsen av kjemi og fysikk i atmosfære og [[Verdenshav|havet]], og i å måle og spore [[Svevestøv|partikler]] gjennom systemet».<ref name="NSB74-p25">{{cite book| url=https://archive.org/details/sciencechallenge00nati| title=Science and the challenges ahead: report of the National Science Board|authorlink =National Science Board (U.S.)|publisher=United States Government Publishing Office | accessdate = 6. april 2019 | year = 1974 |serie=Report of the National Science Board}} | pages = 25}}</ref>

=== Oppslag i media ===
Mens disse diskusjonene pågikk i vitenskapelige kretser, ble dette også tatt opp i massemedia. Det amerikanske tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time]]'' presenterte i juni 1974 en artikkel med tittelen «Another Ice Age?» som refererte til at «atmosfæren har utviklet seg til å bli gradvis kjøligere de siste tre tiårene», men skrev også at «Noen forskere ... tror at trenden med nedkjøling kanskje bare er midlertidig».<ref>{{cite news | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,944914,00.html | work=Time | title=Science: Another Ice Age? | date=24. juni 1974 | accessdate=5. mai 2019 | archivedate=2013-08-27 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130827194304/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,944914,00.html | url-status=yes }}</ref>

En artikkel i det amerikanske tidsskriftet ''[[Newsweek]]'' i april 1975 hadde tittelen «En kjøligere verden»,<ref name="newsweek-1975">{{cite news|url=https://html1-f.scribdassets.com/yal7w1ekg3t0s2a/images/1-9c290725b9.jpg|title=The Cooling World|author=Gwynne|first=Peter|date=28. april 1975|newspaper=[[Newsweek]]|access-date=|archive-url=https://web.archive.org/web/20180625112826/https://html1-f.scribdassets.com/yal7w1ekg3t0s2a/images/1-9c290725b9.jpg|accessdate=25. juni 2018|via=Scribd|archivedate=2018-06-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180625112826/https://html1-f.scribdassets.com/yal7w1ekg3t0s2a/images/1-9c290725b9.jpg|url-status=yes}}</ref> som pekte på «uhyggelige tegn på at jordens værmønstre har begynt å forandre seg». Den refererte til «en reduksjon på en halv grad [Fahrenheit] i gjennomsnittlige temperaturer på den nordlige halvkule mellom 1945 og 1968», og videre at «Bevisene til støtte for disse prediksjonene [for global nedkjøling] har blitt så sterke at meteorologene er presset til å holde følge med tendensen». Artikkelen i ''Newsweek'' oppga ikke årsaken til nedkjøling. Den erklærte at «hva som forårsaker utbruddet av store og små istider forblir et mysterium», og siterte konklusjonen til [[National Academy of Sciences]] om at «ikke bare er de grunnleggende vitenskapelige spørsmål stort sett ubesvarte, men i mange tilfeller vet vi ennå ikke nok til å stille de sentrale spørsmålene».

Artikkelen nevnte noen alternative løsninger for å «smelte iskappen over Arktis ved å dekke den med svart sot eller omdirigere arktiske elver», men mente at disse tiltakene ikke var gjennomførbare. Newsweek-artikkelen kritiserte statsledere med å si: «Men forskerne ser få tegn på at regjeringsledere noe sted, er så mye som forberedt på å gjøre enkle tiltak som å bygge opp matlagre eller å innføre variabler for klimatisk usikkerhet i de økonomiske fremskrivninger for matforsyninger … Jo lengre planleggerne (politikerne) nøler, desto vanskeligere vil det bli å takle klimaendringer når resultatene blir til grim virkelighet». Artikkelen understreket oppsiktsvekkende konsekvenser som i stor grad ikke var kildebelagt: «katastrofal hungersnød», «tørke og ødeleggelser», «det mest ødeleggende utbruddet av tornadoer noensinne», «tørke, flom, lengre tørkeperioder, lange perioder med kulde, forsinkede monsuner», «umulig for sultende folk å migrere», «dagens nedgang har beveget planeten en sjettedel på veien mot istid».<ref name="newsweek-1975"/><ref>{{cite news|url=http://www.newsweek.com/newsweek-rewind-debunking-global-cooling-252326|title=Newsweek Rewind: Debunking Global Cooling|last=Verger|first=Rob|date=23. mai 2014|newspaper=[[Newsweek]]|accessdate= 25. januar 2015}}</ref>

Den 23. oktober 2006 kom ''Newsweek'' med en korreksjon, over 31 år etter at den opprinnelige artikkelen ble publisert, og sa at det hadde vært «spektakulært feil om den nære fremtid». Redaktør Jerry Adler sa imidlertid at «oppslaget ikke var feil 'i journalistisk' forstand av 'unøyaktighet'».<ref>{{cite news|url=http://www.newsweek.com/id/72481|title=Remember Global Cooling? |author=Adler |first=Jerry |date=22. oktober 2006|newspaper=Newsweek|accessdate= 5. mai 2019 }}</ref>

=== Dagens kunnskap ===
Bekymring for at trender med lavere temperaturer vil fortsette, og kanskje i et raskere tempo, har blitt observert å være feil av [[FNs klimapanel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ipcc.ch/report/ar3/wg1/ | tittel=Climate Change 2001: The Scientific Basis| besøksdato=6. april 2019 |arkiv-url= | arkivdato= |etternavn=Intergovernmental Panel on Climate Change}}</ref>

De fire siste mellomistider varte i rundt 10 000 år, mens mellomistider før det varte i rundt 28 000 år. Beregninger basert på Milankovitch-svingninger tyder på at den nåværende mellomistiden trolig vil fortsette i titusener av år. Dette er imidlertid under forutsetning av at det ikke er noen menneskeskapte påvirkninger.<ref>{{cite journal|date=10. juni 2004|title=Eight glacial cycles from an Antarctic ice core |journal= Nature| volume=429 |issue=6992| pages=623–8| doi=10.1038/nature02599 |last2=Barbante| first2=Carlo| last3=Barnes| first3=Piers R. F.|last4=Marc Barnola| first4=Jean| last5=Bigler| first5=Matthias| last6=Castellano| first6=Emiliano| last7=Cattani|first7=Olivier|last8=Chappellaz|first8=Jerome|last9=Dahl-Jensen| first9=Dorthe |last10=Delmonte |first10=Barbara| last11=Dreyfus| first11=Gabrielle| last12=Durand| first12=Gael| last13=Falourd| first13=Sonia| last14=Fischer| first14=Hubertus| last15=Flückiger|first15=Jacqueline|last16=Hansson|first16=Margareta E.| last17=Huybrechts |first17=Philippe |last18=Jugie| first18=Gérard| last19=Johnsen| first19=Sigfus J.| last20=Jouzel |first20=Jean |last21=Kaufmann| first21=Patrik| last22=Kipfstuhl| first22=Josef| last23=Lambert| first23=Fabrice|last24=Lipenkov|first24=Vladimir Y.|last25=Littot|first25=Geneviève C. |last26=Longinelli| first26=Antonio|last27=Lorrain|first27=Reginald|last28=Maggi|first28=Valter|last29=Masson-Delmotte| first29=Valerie| last30=Miller|first30=Heinz|pmid=15190344|bibcode=2004Natur.429..623A|display-authors=8|last1=Augustin|first1=L.}}</ref> Andre estimater setter den uforstyrrede lengden på den nåværende mellomistiden til 50 000 år.<ref>{{cite journal| last=Berger| first=A.| last2=Loutre| first2=M. F.| title=An Exceptionally Long Interglacial Ahead? |url=| journal=Science|date= 23. august 2002 |volume=297| issue=5585| pages=1287–8| doi=10.1126/science.1076120|pmid=12193773|via=}}</ref> Flere klimaforskere hevder at dagens nivå av CO<sub>2</sub> vil utelukke den neste istiden fra å inntre de neste 500 000 år. Dette vil i så fall være den lengste og mest intense mellomistid de siste 2,6 millioner år.<ref>{{Cite journal|last=Archer|first=David|last2=Ganopolski|first2=Andrey|title=A Movable Trigger Fossil Fuel CO2 and the Onset Of The Next Glaciation|url=|journal=Geochemistry, Geophysics, Geosystems|date=5. mai 2005| volume=6| issue=5| pages=Q05003| doi=10.1029/2004GC000891|via=|bibcode=2005GGG.....6.5003A}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Interglacial Working Group Of PAGES|title=Interglacials Of The Last 800,000 years|url=|journal=Reviews of Geophysics|date=20. november 2015 |volume=54| issue=1| pages=162–219|bibcode=2016RvGeo..54..162P|doi=10.1002/2015RG000482|via=|hdl=2078.1/175429}}</ref>

Den vitenskapelige kunnskapen om klimaendringer var mer usikker i 1970-årene enn i tiårene som fulgte. I 1971, da Rasool og Schneider skrev sin artikkel, hadde klimatologer ennå ikke anerkjent betydningen av andre klimagasser enn vanndamp og karbondioksid. Derfor ble ikke [[metan]], [[Dinitrogenoksid|lystgass]] og [[klorfluorkarbon|KFK]] tatt med i vurderingene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aip.org/history/climate/othergas.htm|tittel=Other Greenhouse Gases|besøksdato=17. november 2005|etternavn=Weart|fornavn=Spencer|arkiv-dato=2003-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20030107161816/http://www.aip.org/history/climate/othergas.htm|url-status=død}}</ref>