Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

== Gløshaugens historie ==
[[Fil:Clay_bowl.jpg|thumb|Leirkrukke funnet på Gløshaugen, antagelig fra yngre romersk jernalder. Høyde ca 18,2 cm; største bredde ca 16,3 cm. {{Byline|NTNU Vitenskapsmuseet}}]]
[[Fil:Elgeseter bridge between 1864 and 1884.jpg|thumb|[[Trondhjem–Størenbanen]] da den gikk over bro ved Elgeseter, Gløshaugen-platået bak]]
Områdets karakteristiske terrengform, et platå med skrånende sider på alle kanter, er rester av et [[elvedelta]] som ble avsatt av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] for vel 8000 år siden, da [[Havnivå|havnivået]] var omtrent 60&nbsp;m høyere enn i dag. Grunnen består i hovedsak av sand, med leire under.<ref>[http://www.ngu.no/no/tm/Vare-tjenester/Spor-en-geolog/Tidligere-stilte-sporsmal/geologi-gloshaugen/ Forklaring på Gløshaugens geologi fra Norges geologiske undersøkelse] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/no/tm/Vare-tjenester/Spor-en-geolog/Tidligere-stilte-sporsmal/geologi-gloshaugen/ |date=20101118061936 }}</ref>

De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra [[Romersk jernalder|yngre romersk jernalder]], ca. 1 – 400 e.Kr. eller [[Folkevandringstiden i Norge|eldre folkevandringstid]], ca. 400 – 600 e.Kr. Under graving og planering for [[NTHI]]s første idrettsplass, sørøst på platået, ble det i 1934 funnet brente bein og rester etter to [[Branngrav|branngraver]]; en beltestein<ref>Til å slå ild med</ref> av [[kvartsitt]] og en leirkrukke. Datering av beltesteinen tyder på at gravene og gjenstandene er fra romersk jernalder.<ref>NTNU Vitenskapsmuseet, arkivnr T 15700-01</ref> 

Området er blitt brukt til ulike formål opp gjennom tiden:
* På midten av 1600-tallet var det en husmannsplass på Gløshaugen.<ref name="jordebog"> ''Jordebog for Strinda fogderi og Selbu fogderi (1661)''. Trondheim: Samnemnda for lokalhistorisk granskning i Nidaros bispedøme. (Skrifter, b.&nbsp;8) 1977</ref>
* På slutten av 1600-årene bodde smeden Ole Israelson Strøm på Gløshaugen,<ref name="Horneman">Horneman, Jacob H. (1863–1885) ''Hornemans stamtavler'', b.&nbsp;11, s.&nbsp;48. (i Statsarkivet, Trondheim)</ref> der han også hadde sin smie.<ref>Schmidt (1958)</ref>
* På et kart fra omkring 1750 er Gløshaugen ekserserplass avmerket.<ref name="Støren">Støren, Wilhelm K. (1983) ''Sted og navn i Trondheim''. Trondheim, F. Bruns Bokhandels Forlag. ISBN 82-7028-471-8</ref>
* [[Gerhard Schøning]] beskriver også i 1773 hvordan han reiser over «… den saa kaldte Gløshaug, der tilforn har tient til Exercer- og Mønstrings-Plads, men er nu til Ager og Eng opryddet».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031212001#&struct=DIV32 Schøning, Gerhard (1778) ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning''. Kiøbenhavn, Gyldendal] Gløshaugen er omtalt på s.&nbsp;15</ref>
* På slutten av 1790-tallet ble Gløshaugen utskilt fra Elgeseter som to selvstendige bruk.

Eiendommene på Gløshaugen var lenge parseller under Elgeseter gård i [[Strinda]] kommune. En kilde sier at deler av området lå under Nardo gård.<ref>Sandnes, Jørn (1971) «Fra Nidarnes til Gløshaugen». I: ''Årbok for Trøndelag''. 5, s.&nbsp;53–58</ref>
I 1893 ble Trondheim utvidet, og mesteparten av Gløshaugen ble liggende innenfor byens grenser. Senere byutvidelser har gjort at hele området nå ligger i Trondheim kommune.

Informasjonen nedenfor om Vestre og Østre Gløshaugen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler og viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdenes størrelse.

=== Vestre Gløshaugen ===
[[Fil:Internasjonalt hus 2.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Vestre Gløshaugen, bygget som landsted for løytnant Sissener og fru Walborg, f. Møllerop, omkring 1850. Ukjent arkitekt]]

* 1798: Den vestre parsellen av Gløshaugen, kalt «Hesthagen eller Gløshaugen», ble utskilt fra Elgeseter og solgt på auksjon til Trondhjems lektorat.<ref name="pant 1"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10050909011411.jpg Realpanteregister (Statsarkivet i Trondheim)]</ref>
* 1808: Gården ble solgt på auksjon til handelsmann Johan Christian Vogelsang.<ref name="bygdebok"> Strinda bygdebok, b.&nbsp;1</ref> 
* 1808–1886: I privat eie. Flere ulike eiere. Blant annet apoteker Christian Fredrik Møllerop,<ref name="byleks" /> som overlot eierskapet til sin svigersønn løitnant Ulrik Sissener i 1848<ref name="pant 1" />. Sissener bygget opp «i stor Stiil Landstedet Gløshaugen».<ref name="Thaulow">Thaulow, Chr. (1919) ''Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af cirka 1 1/2 aarhundrede''. Trondhjem, i kommission hos A. Holbæk Eriksen & Co. [http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 |date=20110622074235 }}</ref> Blant annet lot han oppføre den vestre hovedbygningen, som fortsatt eksisterer.
* 1886: Gården ble delt i to: En mindre parsell ble kjøpt av kandidat N.B.G. Stabell,<ref>Noen kilder (som blant andre [[Trondheim byleksikon]] ved [[Terje Bratberg]]) oppgir at Staten kjøpte Gløshaugen dette året, men ut fra primærkildene: Panteregister og Storthingsforhandlinger for 1886, stemmer ikke dette.</ref> som fikk lån av Statskassen til å starte en blindeskole der.<ref>''Storthingstidende 1886'', s.&nbsp;1212. Kristiania, 1886</ref> Forrige eier, borgermester [[Sivert Christensen Strøm]], beholdt hovedbruket «Hesthagen eller Gløshaugen».
* 1896: Stabell søkte om statsstøtte for å kunne fortsette med ''Arbeidshjem for blinde'' på Gløshaugen. Søknaden ble avslått, og i stedet kjøpte Staten eiendommen, på auksjon, for å etablere en «Døvstumskole» der.<ref>''Storthingstidende 1896'', s.&nbsp;372. Kristiania, 1896</ref> Staten kjøpte også Strøms del av Gløshaugen samme år.<ref name="pant 2"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10051003030117.jpg Arkivverket.no]</ref>
* 1897–1917<ref>Avisen Ny tid fra 16.10.1918, skriver at skolens drift opphørte 1. juli 1918</ref>: Gløshaugen offentlige døvstuminstitut holdt til på Vestre Gløshaugen. 
* 1898: Bolig for overlæreren ble oppført. Arkitekter: ''Solberg & Christensen'' ([[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]).<ref name="aarsberetn"> ''Aarsberetning for skoleaaret 1898/99''. Trondhjem, Skolen</ref>
* 1917: Trondhjems kommune overtok «to parceller av vestre Gløshaugen med samlet areal 420.50&nbsp;m²».<ref name="pant 2" />
* 1919: Eiendommen ble overtatt av NTH og har tjent som lokaler for Bergavdelingen og senere Institutt for teoretisk fysikk.<ref name="byleks">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ''Trondheim byleksikon''.] 2008-utg. finnes i trykt form, ISBN 978-82-573-1762-1</ref>
* I dag er gårdens hovedbygning rehabilitert og brukes som «Internasjonalt hus» av NTNU Studieavdelingen, Internasjonal seksjon. Overlærerboligen er i dag NTNUs «Infohus». Begge husene er foreslått fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet, som er ute på høring i 2010.

=== Østre Gløshaugen ===
[[Fil:Østre Gløshaugen 2 NTNU.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Østre Gløshaugen, bygget som sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen i 1872.]]
* Husmannsplass under Elgeseter.<ref name="byleks" />
* 1799: Plassen ble solgt til kaptein A.J. von Müller.<ref name="byleks" />
* 1838: Müllers datter Bolette solgte gården til Ole Sommervold.<ref name="bygdebok" />
* 1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til Nils Ylvisaker.<ref name="bygdebok" /> Det er hovedbruket Gløshaugen som senere blir benevnt Østre Gløshaugen.
* 1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker<ref name="pant øst"> [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28213&uid=ny&idx_side=-182 Trondheim realpanteregister 2A0024 folio 358]</ref><ref>Ifølge Trondheim byleksikon og Per R. Christiansens ''Hus med hedersmerke'' kjøpte Jenssen eiendommen allerede i 1863.</ref> og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode.<ref name="hist"> Informasjonsplakett fra Trondheim historiske forening. (Christiansen, Per R: ''Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim''.)</ref>
* 1901: Kommunen kjøpte eiendommen av Jenssen.<ref name="pant øst" /> 
* 1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren.<ref name="hist" /> Uthusene ble revet i 1950-årene.<ref name="byleks" />  
* 1960: NTH overtok eiendommen.<ref>Noen kilder bruker 1957 som overtagelsesår. Skjøtet ble tinglyst i 1960 iht. Trondheim byfogds ''Grunnbok'' for Gnr 405 bnr 181 (Statsarkivet i Trondheim)</ref>
* Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet.<ref name="Noach" /> I dag står bare hovedbygningen igjen. Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for [[Gløshaugen akademiske klubb]]. Bygningen er fredet. I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.<ref name="Landsverneplanen" />