Redigerer Gløgg (avsnitt)

== Historie ==
Ordet ''gløgg'' stammer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. ''Glödgat'' betyr ''oppvarmet'' og henspiller på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme.

Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 [[e.Kr]] og ble opprinnelig kalt «ypocras» eller «hipocras», etter [[Hippocrates]] (460–377 [[f.Kr.]]). De gamle grekerne inntok drikken etter måltidet, fordi den skulle være god for fordøyelsen.

I en engelsk middelaldersk kokebok fra 1390, nevnes gløgg, Pur fait Ypocras, hvor man maler sammen [[kanel]], [[ingefær]], [[galangal]], [[nellik]], [[Pepper|lang pepper]], [[muskat]], [[merian]], [[kardemomme]], og [[paradiskorn]]. Dette blir blandet med rødvin og sukker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/cache/epub/8102/pg8102-images.html|tittel=THE FORME OF CURY}}</ref>

I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant av varm [[armagnac]] eller [[cognac]] med sukker (sukkeret ble smeltet i flammen fra brennevinet, som ble antent). Drikken ble tilsatt sitron og vanilje og enten servert varm som den var eller i kaffe. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde armagnac eller cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg.

Den tyske varianten kalles ''glühwein'' og ble populær i [[Europa]] på [[1800-tallet]]. Den inneholder gjerne både vann, rødvin, rum, appelsinjuice, svisker, sitron, svart te, sukker, kanel og nellik, men finnes også i en rekke andre (lokale) varianter.