Redigerer Gjeterfugler (avsnitt)

== Biologi ==
=== Taksonomi ===
Gjeterfugler er primitive fugler, som i dag betraktes som levende representanter for den [[evolusjon]]ære utviklingen som førte fram til artene i den mer moderne andefamilien. Den [[Australia|australske]] skjæregåsa (''Anseranas semipalmata'') utgjør et mellomstadium og er plassert i sin egen familie, men arten står evolusjonært ganske midt imellom gjeterfugler og andefamilien.<ref name="Carboneras (2018)"/>

De tidligste [[fossil]]e beviser man har for gjeterfugler stammer fra [[pleistocen]] i [[Argentina]] og har blitt datert cirka {{nowrap|20 000 år}} tilbake i tid. Fossilene viser, at gruppen med gjeterfugler har utviklet seg svært lite fram til våre dager, spesielt sett i forhold til artene i andefamilien.<ref name="Carboneras (2018)"/>

=== Anatomiske særtrekk ===
[[Fil:Wingbones.jpg|miniatyr|venstre|Vingebeinet viser de to primitive, men svært skarpe [[spore (dyr)|sporene]] på [[vinge]]n{{byline||Anhimidae}}]]
[[Fil:World Screamer Range.png|miniatyr|Gjeterfuglenes utbredelse i [[Sør-Amerika]]]]
[[Konturfjær]] er ikke uniformt distribuert i [[hud]]en hos fugler, bortsett fra hos noen noen få grupper; blant annet [[pingviner]], [[strutsefugler]] og gjeterfugler. Hos de fleste fugler vokser [[fjær]]ene fram fra spesielle [[fjærkanal]]er ([[papille]]r) i huden, som vokser i såkalte [[fjærbed]] (''[[pterylae]]''). Mellom hver fjærkanal er det hud uten fjær kalt [[apteria]] (''[[apterylae]]''). Såkalte [[filoplumfjær]] og [[dun]] kan vokse ut i apteria. Hvordan fjærkanalene arrangeres varierer mellom ulike fuglfamilier, og har lenge vært med på å bestemme det evolusjonære slektskapet mellom dem. Gjeterfugler mangler fjærkanaler, så fjær kan vokse fram jevnt fordelt over hele kroppen, uten det tradisjonelle opprommet (apterylae) mellom fjærkanalene.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Gjeterfugler har en benstruktur som er mer er mer [[pneumatikk|pneumatisk]] (luftfylt) enn hos andre fugler, noe som gjør [[skjelett]]et ekstremt lett. I tillegg har disse fuglene et komplisert system av luftsekker under huden. Om luftsekkene sammenpresses hurtig, kan man faktisk høre en karakteristisk sprakelyd.<ref name="Carboneras (2018)"/>

[[Reptiler]] og nesten alle fugler har noen spesielle tagger (kroker, av [[latin|lat]]. ''uncinatus'') på [[ribbein]]ene som fungerer som feste for skulderbladmuskulaturen og bidrar til å styrke brystbenstrukturen. Gjeterfugler er de eneste fuglene som mangler denne strukturen.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Gjeterfugler har i likhet med [[sporegås]] (''Plectropterus gambensis'') to primitive og svært skarpe [[spore (dyr)|sporer]] på vingebeinet ved albueleddet (på hver vinge). Den minste av sporene kan være vanskelig å se, fordi den dekkes av fjær. Den største kan bli opp mot {{nowrap|40 mm}}. Sporene er på plass alt fra ungene klekkes. Funksjonen er ikke helt avklart, men sporene kan være et våpen som fuglene bruker seg imellom i [[territorium|territoriale]] kamper. De er nemlig svært territoriale i [[hekketid]]en.<ref name="Carboneras (2018)"/>

=== Beskrivelse ===
[[Fil:Northern Screamer - Chicagüire (Chauna chavaria) (24156590571).jpg|miniatyr|venstre|[[Svarthalsgjeterfugl]] i sitt naturlige [[habitat]], som ofte består av tett og frodig [[krattskog]] nær [[vann]]{{byline||''Chauna chavaria''}}]]
Gjeterfugler er store fugler (76–95&nbsp;cm<ref name="Carboneras (2018)"/> og en vekt på omkring 2–5&nbsp;kg<ref name="Carboneras (2018)"/>) med små hoder og korte krummede [[rovfugl]]lignende [[nebb]], semilange og svært kraftige [[ekstremitet]]er med nærmest enorme føtter, som kun har en rudimentær membran mellom de tre lange og kraftfulle framtærne. Fuglene minner om en krysning mellom [[parakitter]] ([[hode]]t), [[jungelhøns]] (nebbet og [[ekstremitet]]ene) og [[gjess]] ([[kropp]]en). [[Vinge]]ne er lange og brede og fuglene er ypperlige flygere og glideflygere, som kan observeres i mye større høyder enn hva som ellers er vanlig for andefugler. Når de flyr høyt ligner de gjerne mer på [[rovfugl]]er enn andefugler. Det er minimal eller ingen forskjell mellom kjønnene.<ref name="Carboneras (2018)"/>

=== Utbredelse og habitat ===
De tre artene er utbredt i Sør-Amerika øst av [[Andes]], fra [[Colombia]] og [[Venezuela]] og sørover til det sentrale og øst-sentrale [[Argentina]]. Gjeterfugler trives i [[våtmark]]sområder, med [[myr]], [[sump]], [[lagune]]r og på elvebanker i sakteflytende [[elv]]er, som oftest på plasser som er omkranset av [[skog]]. Sesongvis er de også å finne i områder som regelmessig oversvømmes ([[flommark]]), som for eksempel på den søramerikanske [[llanos]]en.<ref name="Carboneras (2018)"/>

=== Atferd ===
[[Fil:Inhuma.ogg|miniatyr|[[Horngjeterfugl]] er svært vokal og mest intens på morgenkvisten]]
[[Fil:Tachã.jpg|miniatyr|[[Kragegjeterfugl]] med unger i [[rede]]t, som er en stor konstruksjon av plantemateriale og annet egnet rask og rusk som fuglene finner{{byline||''Chauna torquata''}}]]
Gjeterfugler [[myting|myter]] gradvis gjennom hele året og mister derfor ikke flygeevnen, slik de fleste andre andefugler gjør. Artene karakteriseres ellers av en svært støyende og langtbærende gåselignende vokalisering, spesielt tidlig på morgenkvisten (før solen står opp). Av og til kan lyden også minne om [[høns]]ekakling. Denne høylydte kommunikasjonen har gitt dem navnet «skrikere» ([[engelsk språk|eng]]. ''screamers'') på engelsk.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Artene er [[planteetere]] (herbivorer) og hovedsakelig dagaktive. Fuglene eter blant annet eter [[røtter]], [[blader]], [[skudd (botanikk)|skudd]], [[frø]] og andre grønne deler av [[sukkulent]]er og [[akvatiske planter]]. Fuglene beiter mye likt andre andefugler, av og til i løselige flokker. Utenfor hekketiden kan de samle seg i større flokker, som i noen tilfeller kan telle et tusentalls individer og mer. Gjeterfugler kan dessuten [[vagl]]e seg og tilbringer mye tid i trærne, og de samler seg gjerne i grupper for å hvile på grunt vann, mens natten gjerne tilbringes i trær. Fugler som hviler i trærne på dagtid sitter gjerne i toppen av dem.<ref name="Carboneras (2018)"/>

=== Hekkeatferd ===
Gjeterfugler [[hekking|hekker]] om våren, avhengig av art i perioden [[september]]–[[desember]]. [[Rede]]t er en stor konstruksjon av plantemateriale og annet egnet rask og rusk som fuglene finner. Det plasseres på flytende vegetasjon eller i vannkanten, og begge kjønn bidrar til byggingen, men hunnen er gjerne mest aktiv. Parene danner langvarige [[monogami|monogame]] forhold og hekker solitært. Fugler flest (cirka 97 [[prosent]]) parer seg via [[kloakk (zoologi)|kloakken]], en felles åpning for [[avføring]], [[befruktning]] og egglegging. Gjeterfuglhanner bruker imidlertid et utkrengbart [[penis]]lignende paringsorgan, i likhet med sine forfedre [[krypdyr]]ene og hanner i noen få andre grupper av fugler (blant annet [[tinamuer]], [[hokkoer]], [[strutsefugler]], [[flamingoer]] og [[andrik]]er blant andefuglene).<ref name="Carboneras (2018)"/>

Hunnen legger normalt {{nowrap|2–7}} (typisk {{nowrap|3–5}}) egg som begge foreldrene ruger. Hunnen bidrar imidlertid mest. Eggene veier omkring {{nowrap|155–184 g}}, avhengig av arten. Av kommet er dunkledd når det klekker etter cirka {{nowrap|42–46}} dager med ruging. Full fjærdrakt oppstår etter cirka {{nowrap|8–10}} uker, men ungene blir først uavhengige etter cirka {{nowrap|12–14}} uker.<ref name="Carboneras (2018)"/>