Redigerer Gjesdal (avsnitt)

==Historie==

Gjestal skipreide ble opprettet i [[1634]]. Før dette hørte området til [[Gand skipreide]]. Vanligvis hadde hvert [[skipreide]] egen lensmann, men i en periode fra [[1787]] til [[1851]] hadde Gjestal lensmann sammen med Gand, følgelig var [[Sandved]] tingstedet for Gjestal en tid. Den mest lokale delen av rettsapparatet var forlikskommisjonen som Gjestal delte med Time frem til [[1842]]. Folk i Gjestal måtte derfor til [[Lye]] for å få sine saker behandlet.
[[Fil:Ålgård Kirke.jpg|thumb|right|[[Ålgård gamle kirke]] er en langkirke bygget i [[1917]]. Arkitekt var [[Ole Stein]]. {{byline|Rune Sattler}}]]
Gjestal [[formannskapsdistrikt]] ble opprettet i [[1837]]. Fremmøtet på høst- og skattetinget for Gjestal på Sanved [[21. november]] 1837 var stort da det første kommunevalget skulle gjennomføres. Det var ingen selvsagt ting at Gjesdal skulle ha eget formannskap siden det var et sogn under Lye prestegjeld, men dette ble vedtatt enstemmig ved valg på dette tinget på Sandved. Det første formannskapsmøtet ble avholdt på gården Nese på andre siden av Edlandsvatnet fra Ålgård. Formannskapet hadde tre medlemmer og hadde på dette møtet kun en oppgave: Å velge ordfører og varaordfører. Jesper Tjølson Ravndal som var en av to valgmenn fra Gjestal som skulle velge utsendinger til [[Eidsvoll]] i [[1814]], ble ordfører og Lars Svendson Oftedal ble varaordfører, begge med to stemmer.

Kommunevalg ble deretter holdt annethvert år, og halvparten av kommunestyret skulle skiftes ut hver gang. I det andre valget ble det derfor holdt loddtrekning for å bestemme hvem som skulle gå ut av styret. I 1851 ble tingstedet flyttet til Mossige og Norheim i Time etter at tinglaga ble innført og siden Gjestal tilhørte Time tinglag. «Den lange veien til tingstedet i Time» førte til lav valgdeltagelse.

[[Fil:Limagarden.jpg|thumb|left|[[Limagarden]] {{byline|Janne Merethe Lima}}]]Veien fra Sandnes til Ålgård ble forbedret i [[1866]] – [[1869|69]], og dette la et viktig grunnlag for industri på Ålgård. [[Ole Nielsen]] lette etter et sted han kunne flytte sitt spinneri, og den utbedrede veien sammen med kraftkilden som fossen på Ålgård kunne være og tilgangen på ull, gjorde at han flyttet produksjonen i [[1870]] og grunnla Aalgaards Uldspinderi som var grunnlaget for [[De Forenede Ullvarefabrikker]]. Et industrieventyr fulgte og Ålgård vokste raskt. Noe av det samme skjedde i Oltedal, og der skjøt utviklingen fart da [[Oltedal kraftverk]] ble satt i drift i [[1909]] og etterhvert [[Oltesvik kraftverk]]. Flere spinneri ble startet, men etterhvert var det [[Svanedal Ullvarefabrikk]] som ble enerådende i Oltedal frem til [[Gjestal Spinneri]] ble etablert på 1930-tallet. Veiene mellom Ålgård og Oltedal før 1920-tallet var elendige, men Oltedal hadde utskipningshavn i Oltesvik.

[[Andre verdenskrig|Krigen]] i Rogaland sør for [[Boknafjorden]] gikk hovedsakelig for seg i Gjestal. I [[Weserübung]] var det to angrepsmål i Rogaland, Stavanger og [[Egersund]]. Men det var den militære planleggingen på norsk side som skulle legge krigen til Gjestal. [[9. april]] [[1940]] innså oberst Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra [[Sviland]] til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene til [[Setesdal]] da veien via [[Helleland]] var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein.
[[Fil:Dirdal.jpg|thumb|300px|Dirdal sett fra vest med Høgsfjorden i forgrunnen. {{byline|Rune Sattler}}]]
I mellomtiden hadde oberst Spørck fått beskjed om at styrkene i Setesdal hadde kapitulert. Derfor vendte han tilbake, og var i Dirdal [[17. april]], samme dag som «slaget om Ålgård» pågikk. Tyskerne rykket frem på begge sider av elven og rykket frem til Risfjellet klokka 14.00, og derfra fikk de godt tak på de norske stillingene. To timer senere hadde tyskerne tatt Ålgård. En norsk soldat mistet livet ved Figgjo.

17. og [[18. april]] satte oberst Spørck kraftstasjonene i Oltedal, Oltesvik og Maudal ut av drift. Dette avskar tilgangen til elektrisitet over store deler av Jæren og Stavangerområdet. I begynnelsen hadde ikke de norske styrkene trukket seg lenger vekk enn til Vaulekleiva, Bollestad skole og Fiskebekk, men gradvis trakk de seg innover i dalene, og den 20. april ble Oltedal gitt opp. Nordmennene forskanset seg nå i Dirdal og ved Gloppedalsura hvor tyskerne skulle få alvorlige problemer.

Tyskerne forsøkte å kjempe seg ned Røyrdalen mot Dirdal den [[21. april]], men ble stoppet i en sving rett før handelslaget. Tyskerne forsøkte også å ta seg over Gloppedalsura, men den ruten viste seg også å være helt umulig. Kvelden dagen etter tok tyskerne seg over fjellet og falt styrkene i ryggen. Major Brandt ble skutt, overgav seg og døde et par dager senere. Oberst Spørck kapitulerte samme kveld.

[[1. januar]] [[1965]] ble Gjestal slått sammen med deler av [[Bjerkreim]], [[Forsand]] og [[Høle]] kommuner samtidig som navnet ble endret til [[Gjesdal]] kommune.

1. januar [[1970]] ble en ubebodd del av [[Time kommune]] overført til Gjesdal. 1. januar [[1989]] ble gnr 32 bnr 13 i Time kommune overført til Gjesdal.