Redigerer Gjengangeren (vise) (avsnitt)

==Teksten==
#Bak klippen ved den nøgne strand sto mannen nattens guddom opp,<br />og spredte lys på havets rand og lys på ranke treets topp.
#Maria da sin hvile nøt og nevnte Aksels skjønne navn<br />så lyst en kjærlig stemme lød, La Aksel hvile i din favn.
#Hun reiser seg med engstet sinn men sank så atter ned igjen.<br />Med dødens blekhet på sitt kinn hun så sin evig elskede venn.
#Maria føl min kolde barm den banker ikke mer for deg<br />nu hviler jeg i havets arm Maria gråt ei mer for meg.
#I tvende døgn meg stormen drev som viden skum på havet om<br />min tro på gud meg aldri svek men ingen ingen redning kom.
#Og da jeg sank i havet ned mitt matte hjerte slo for deg<br />forbi er stormen jeg er fri Maria gråt ei mer for meg.
#O pike stans din dype sorg vi samles hist i paradis,<br />da leker vi i engleborg der er vi trygge for forlis.
#Da hanen gol bort skyggen fór ei mere Aksel viste seg.<br />Vi minnes dog han siste ord, Maria gråt ei mer for meg.